”Den rødgrønne regjeringen har gitt oss en perlerad av påkostede kulturbygg, men har ikke lykkes med å fylle dem med innhold”.
I Dagens næringsliv tirsdag 5 mars 2013 kommenterer Sarah Sørheim, redaksjonssjef for Etter børs i Dagens Næringsliv, hvordan kulturløftet har sviktet.
Regjeringen satte i 2005 kulturløftet ut i livet, med utgangspunktet i at kulturlivet var underfinansiert, og at en kraftig økning var på tide. Det norske kunstfeltet skiller seg ut i forhold til de fleste andre land når det gjelder offentlig finansiering. Beregninger viser at omsetningen i billedkunstfeltet i Norge i 2010 var på ca. 2 mrd. Av dette kommer mer en to tredjedeler fra staten. Siden 2005 har pengestrømmen til kulturlivet nådd et nivå Norge og verden aldri har sett tidligere. Kulturbudsjettet utgjør nesten 1% det totale statsbudsjettet.
Det viser seg nå, 8 år etter kulturløftet ble satt i virke, at den økte ressursinnsatsen på flere felt ikke har ført til en tilsvarende økning i kulturproduksjon og publikumsbesøk som man hadde forventet. Mesteparten av pengene har gått til lønn, pensjon og drift, og ikke til å bygge opp samlingene.Et eksempel er det kommende nasjonalmuseet. Museet vil bli imponerende med en flott beliggenhet og et fint arkitektonisk uttrykk, men nasjonalmuseet har fortsatt relativt få ressurser til innkjøp av kunst.
I ”Det norske kunstfelt” , står det;” kunstmuseene er den del av kunstsystemet der de private bidragene er størst. De offentlige museenes samlinger er i stor grad blitt til gjennom private donasjoner.”
Selv om dette er tilfellet, kan man ikke bare sitte å vente på at en ny rik onkel donerer samlingen sin. Det kan ta lang tid mellom hver gang, og det er ikke noe man kan belage seg på. Med et oljefond som har mulighet til å investere milliarder på eiendom i London, Hvorfor kan ikke oljefondet heller investere i kvalitetskunst og som vil berike Norge.
Ser vi til Astrup Fearnley museet som er privateid og som ikke er mottaker av noe som helst offentlig støtte, kan en på mange måter si at Astrup Fearnley-museet er et kommersielt museum, med det overordnede målet å tiltrekke og påvirke et stort publikum. Det er kanskje måten vi bør tenke mer fremover. Prøve å treffe de store massene. En artikkel på nettsiden (http://www.kunstkritikk.no/nyheter/astrup-fearnley-museet-best-likt/?d=no). Forteller at nettopp Astrup fearnley-museet er det mest likte blant det norske folk.
Noe er feil når de fleste som drar å besøker nasjonalmuseet er skoleklasser som MÅ, og ikke velger det. Når barn og ungdommers første møte med billedkunsten er halvveis, kan vi ikke forvente at kulturforståelsen og engasjementet blir noe mer enn nettopp det. Halvveis. Hvis kulturfeltet skal kunne fortsette å vokse , er det avhengig av flere finansieringskilder en statsbudsjettet. Museene må fylles med innhold som publikum gjerne betaler for å se.
Foto: Mari Løvstad
Galleri- og museumsbloggen 
