Gallerirunde i Oslo

I forrige galleri – og museumsforelesning var vi på ekskursjon i ulike gallerier i Oslo. Vi besøkte Nasjonalgalleriet, Haaken, FineArt og Kunstnerforbundet. Første post på gallerirunden var Nasjonalmuseet. Sikkerhetsvaktene i lokalet var hyggelige og fulgte nøye med på oss, med god grunn, med tanke på hvor mye alt her inne er verdt. Bortsett fra det så følte jeg meg ikke uønsket, det var en god atmosfære der og jeg følte meg velkommen. De satte tydelig pris på at vi var der. De to neste stedene vi besøkte var Galleri Haaken og Galleri FineArt. Atmosfæren, stemningen, lyset og alt var annerledes. Klientellet og de ansatte også. De som arbeider der fjerner ikke blikket fra dataskjermen mer enn et kort øyeblikk når vi kommer inn døren. Jeg følte meg uvelkommen nesten med en gang jeg gikk inn i begge lokalene. Ingen tar imot oss eller henvender seg til oss på noen måte.

Jeg har ikke vært på mange gallerier og kunstutstillinger i Norge som voksen, men i dette innlegget så tar jeg utgangspunkt i hvilke inntrykk jeg satt igjen med etter å ha vært på disse galleriene. Jeg ønsker ikke å sette noen i et dårlig lys, eller generalisere, men inntrykkene jeg sitter igjen med etter å ha vært på denne gallerirunden rundt i Oslo er ikke så veldig positiv, og jeg antar at det er flere enn meg som føler det på samme måte.

Galleriene og museene er selvfølgelig opptatt av å trekke folk – publikumsutvikling er viktig. Derfor syns jeg det er synd at de ikke ivaretar publikummet sitt som de burde se som potensielle kjøpere. Jeg sitter igjen med følelsen av at de med et kort blikk har plassert meg som uinteressant og at det å motta meg på et anstendig vis vil være bortkastet tid. Jeg tilhører ikke den kjøpesterke gruppen, enda. Jeg er bare student. Hvis jeg hadde viftet med kredittkortet hadde de da vært imøtekommende? For alt de vet så kan de ha mistet en kunde på lang sikt.

Galleri Fineart
Foto: Oda Linn Johannessen

Jeg føler ikke at kunstverdenen egentlig er det jeg fikk inntrykk av denne dagen, men det er de man møter på vei inn i den som representerer den. De kan kaste et negativt lys på hele feltet. Er det virkelig på denne arrogante måten de ønsker å representere sin virksomhet? Vi er studenter, men ikke på livstid. Solhjell og Øien illustrerer hvor de ulike publikummerne ligger, og nevner også studentene. Studentene ligger omtrent på samme sted som avantgarden gjør med tanke på kulturelt kapital. Studentene ligger langt nede på lite samlet – og økonomisk kapital, men scorer høyere på kulturelt kapital enn bedriftslederen, som igjen scorer bedre på økonomisk kapital og samlet kapital (Solhjell og Øien 2012).

Årsaken til at jeg ikke følte det på samme måte på Nasjonalgalleriet tror jeg kommer av at det er en samling og ikke tilhører en kommersiell bransje. Det sier seg selv at de andre galleriene er avhengig av folk som kjøper det de tilbyr av verker, men hvis disse ikke gir meg et godt inntrykk nå mens jeg bare observerer og utdanner meg innenfor kunstfeltet, så blir sjansen for at jeg kommer tilbake mindre. Jeg er interessert i kunst og kultur, men hvis jeg til stadighet ble møtt med slike holdninger ville jeg miste respekten for bransjen og helt sikkert noe av gleden ved å se kunst. Dette var mitt første ordentlige møte med denne verdenen og selv om jeg syns selve kunsten var fin, så ødela kuratorene opplevelse av den for meg.

Solhjell & Øien. 2012. Det Norske Kunstfeltet: En sosiologisk innføring. 113-115.

Reklamer

Ung i kultursektoren

Sabrina van der Ley, direktør ved Museet for Samtidskunst, var i 2012 medkurator for en utstilling som tok for seg temaet musikk i kunsten. Van der Ley snakker om at musikk kan være et godt hjelpemiddel for å utvikle publikums kunstinteresse for de som kanskje tenker at kunst er vanskelig. Jeg tror at dette er relevant med tanke på å tiltrekke seg et yngre publikum. Den amerikanske kunsthistorikeren og filosofen Arthur Danto kom med to påstander, hvor den ene av dem var at det å betrakte noe som kunst er vanskelig. Dantos andre påstand var at de fleste ikke har forutsetning for å betrakte noe som kunst. Jeg er uenig med Dantos sistnevnte påstand.  Jeg mener at alle har et forhold til kunst, siden alle er i stand til å uttrykke en eller annen følelse, negativ eller positiv, for det man står overfor.

Begrepet kunst blir for mange forbundet med noe uforståelig eller abstrakt, og hvis man står overfor noe man ikke forstår har man kanskje ikke et bevisst forhold til det.  Det å ufarliggjøre kunstbegrepet er forløsende for mange. Blir man presentert og forklart ulike former for kunst på en forståelig måte og blir forklart hva det faktisk er, kan man åpne for en interesse. Solhjell og Øien sier at «mannen i gata», som Danto kaller det, har sin egen kunst, den er bare forskjellig fra hva andre ser på som kunst (Solhjell & Øien).

Den Norske Opera og Ballett (DNO&B) og Nationaltheatret har til felles et tilbud til unge kulturinteresserte mellom 15-25 år. De tilbyr et ungdomskort for medlemmer som gir dem mulighet til å skaffe seg teaterbilletter til kinopriser, invitasjoner til ulike arrangementer, møte med skuespillere og lignende. Det er gratis å være medlem, og man får jevnlig nyheter på e-mail. DNO&B har noe de kaller «ungdomsambassadører» som hjelper dem å spre informasjon om forestillingene og andre tilbud. Førstegangsbesøkende på operaen blir registrert i billettsystemet og får DNO&B’s nyhetsbrev. Jeg er selv medlem i Unge Nasjonal, og får nyhetsbrev på e-mail. Nesten tilsvarende tilbud innenfor scenekunst, er Plot/Oslo, som er et samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet, Nasjonalmuseet (Museet for samtidskunst) og Kunstnernes Hus, og er en kunstklubb for unge mellom 15-25 år. Her blir det arrangert workshops, ekskursjoner og filmvisninger.

bilde
Nasjonaltheatret. Foto: undertegnede

Man kan hente inspirasjon fra for eksempel scenekunst og musikkbransjen. Det finnes mange alternative scener utenfor de store institusjonene, som kanskje kan virke litt skremmende for noen. I likhet med andre, har jeg fått innblikk i kunst – og kulturverdenen gjennom for eksempel Den Kulturelle Skolesekken. Dette kan føles litt påtvunget. Mitt første personlige møte med kunstverdenen på eget initiativ var annerledes. Alternative scener utenfor de store tradisjonelle institusjonene kan gjøre selve kunst – og kulturopplevelsen mer avslappet. Det finnes mange måter å promotere et museum, galleri eller en utstilling på. For å trekke yngre publikummere tror jeg at det er viktig være kreativ. Kunstutstilling på Fretex? Konsert på kunstgalleriet? Jeg tror det er viktig at alle leddene i kultursektorene samarbeider bedre siden avstanden mellom dem er så liten.

Solhjell & Øien. 2012. Det Norske Kunstfeltet: En sosiologisk innføring. 87-88.
http://nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/barn_unge_og_familier/
http://nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/nasjonalmuseets_venner/Plot%2FOslo.b7C_wlbY10.ips
http://www.dagbladet.no/2012/08/14/kultur/museumsledere/kunst/billedkunst/sabrina_van_der_ley/22955060/