Sosiale medier

Nå som sosiale medier har holdt på en stund, er det viktig at man finner ut hvordan man vil fremstå på sosiale medier. Og ut ifra det hvilke sosiale medier som skal brukes og hva det skal brukes til. For det meste brukes sosiale medier i galleri – og museumsbransjen til å markedsføre utstillinger og til å synligjøre galleriet/museet. Men det finnes mange andre muligheter som sosiale medier har å tilby som kan både fremme og styrke galleriets omdømme. Det kan brukes for å synliggjøre galleriene sine kunstnere og kunstverk, som et middel for å kommunisere med kundene og som en salgskanal.

 

Her ser vi store muligheter for gallerier og museer der ute til å fremme seg og sine kunstnere både nasjonalt og internasjonalt. For kommersielle gallerier er sosiale medier spesielt viktig da dette kan brukes som en salgskanal. Dette både via nettauksjon, promotering av utstillinger, og vi har til og med eksempler på flere gallerier som har solgt bilder direkte via Instagram. Et eksempel på et slikt visningssted er Galleri Ramfjord. Som et privat galleri, har man som gallerist et mer eierskaplig tilknytning til galleriet. Her føler man et ønske om å fremme visningsstedet og kunstene sine, da dette vil ha en direkte påvirkning på deg som gallerist. Galleristen på galleri Ramfjord er utrolig aktiv på sosiale medier og har også sett gode resultater med dette.

Hentet fra Instagram-kontoen til Galleri Ramfjord (@galleriramfjord)

 

Man finner også de museene og institusjonene, som ikke har som kilde å selge kunst, som er dårligere på sosiale medier. Dette kan både skyldes at de har faste utstillinger som folk kommer for å se, eller fordi de personlig som fast ansatte ikke har den sammen tilknytningen til visningsstedet som det en gallerist har til sitt galleri. Det virker som at disse museene og institusjonene bare har opprettet en facebook-side fordi alle andre gjør det, med lite baktankte og strategi. Fra artikkelsamlingen nevnes det under Marketing art museums at sosiale medier er en god mulighet som både er innovativ og gratis, men så ser man tilfeller der slike museer ikke tenker så mye over strategisk planlegging, og som kun har en hjemmeside som ikke har stor innflytelse på forholdet mellom visningsstedet og publikum. (Chung, Wilkening, and Johnstone 2009; Lin and Casidy 2008) Altså det er viktig å tenkte over hvordan man fremstår i sosiale medier, da dette kna ha konsekvenser for forholdet til publikum og inntrykket deres av museet.

 

Det har nå blitt veldig viktig å være en del av sosiale medier, både for sin egen markedsføring, men også for at interessen fra publikum holdes oppe og at forholdet mellom visningstedet og publikum opprettholdes. Mange visningssteder har blitt flinkere på bruke og å være en del av sosiale medeier, men vi har fortsatt en langt vei å gå for å nå publikum

Reklamer

Publikum

Tegning av Kunstnernes Hus
Tegning av Kunstnernes Hus
Meg

Det er to museer jeg har besøkt i det siste som har fanget min interesse når det kommer til deres forhold til publikum. Det er to veldig forskjellige visningssteder, men begge leverer en tjeneste som trekker til seg publikum. Dette på litt forskjellige måter. Jeg snakker her om visningsstedene Nasjonalgalleriet og Kunstnernes hus.

Jeg har alltid trivdes veldig godt på Nasjonalgalleriet. Litt usikker på hvorfor, men har sikkert noe med at jeg kan gå rundt alene og oppleve kunst uten og måtte ta stilling til hvordan museet forholder seg til meg. Det eneste som er viktig for meg er å få oppleve kunsthistorien og å se de bildene jeg har sett mange ganger før, en gang til. For hver gang jeg besøker Nasjonalgalleriet, oppdager jeg mye jeg ikke har bemerket meg før, både når det kommer til verkene og paraverkene. I pensumboka skriver Dag Solhjell og Jon Øien om forskjellige publikumsgrupper, bla. ”det lærevillige og dannede publikum”. Det er denne publikumsgruppen som faller under Nasjonalgalleriet. Her har besøkene kommet for å ta til seg kunnskap om kunsthistorien. Man kan si at det nesten er forventet at publikum skal klare seg på egenhånd, da det er god informasjon om verkene, kunstnerne og epokene. Dette gjør det enkelt for publikum å bli guidet igjennom kunsthistorien. Dette er et typisk syn på publikum i de fleste universelle museene som gir oss kulturell kompetanse.

Kunstnernes Hus er et veldig forskjellig fra Nasjonalgalleriet. Med den spesielle arkitekturen kommer Kunstnernes hus til uttrykk som et inkluderende sted. Nøkkelordet og hovedbegrep her blir ”Huset”. Huset som et sted for alt og alle. Det er ikke nødvendigvis kunstutstillingen som er viktig, men det sosiale – at publikum ikke blir betraktet som et enkeltmenneskene. Her benyttes alle rom og lokaler i huset til forskjellige arrangement som både er kust og ikke-kunst relatert. Solhjell og Øien snakker om publikumsgruppen ”Det nysgjerrige og sosiale publikum”, og det er nettopp disse som kommer innom Kunstnernes Hus. Med sitt inngangsparti som leder deg rett inn i et åpent og stort rom får man med en gang en inkluderende følelse, her finner man også en kafe som er åpent både på dagen og kvelden. Her er alle en del av et større prosjekt om å skape et kulturelt miljø. Et annen viktig virkemiddel er beliggenheten, dette med tanke på at det har en ”rett inn fra gateplan”-form, som åpner for at forbipasserende kan ta seg en tur innom. Sist jeg var på Kunstnernes Hus la jeg merke til at ansatte i administrasjonen gikk rundt i lokalet og henvendte seg direkte til publikum. Dette er sjeldent man ser og dette er viktig for institusjonen for holde sin status som et åpent hus som skal benyttes av alle.