Rom for kunst

Hver gang jeg skal hjem til Fetsund, legger jeg merke til kunstverkene som blir stilt ut utenfor Oslo S. Men jeg har egentlig aldri tengt dypt over hva det er, hvem de skal nå fram til, og hvorfor det blir promotert akkurat her. Man kan vel si at hvis Norge hadde solgt en slik plakatplass, ville denne plassen vært en av de dyreste med tanke på havet av mennesker som strømmer inn og ut av Oslo S. Etter litt research, finner jeg ut at det er romforkunst som stiller ut forskjellige kunstverk, der hvert kunstverk har en viss mening og betydning for hvorfor den henger der. Hele konseptet er en satsning initiert av Rom Eiendom AS for å fremme produksjon og visning av temporær kunst på ulike arenaer. Hjemmesiden beskriver også at de bruker offentlige bygg som står sentralt i en by, og fungerer som et knutepunkt – kanskje for å skape en symbiotisk link, der vi skal relatere kunsten og utseende av Oslo S mot Rom eiendom AS?

Jeg har tenkt en del på det gjesteforeleseren Peter Booth sa, at hvis man går kommersiellt så kan man aldri komme tilbake. Og ønsker man å bli en anerkjent kunstner tar det flere år, før man engang kan tenke på å få sine kunstverk utstilt ved anerkjente kunstutstillinger. Men vil det å ha kunstverket utstilt ved Oslo S fungere som kommersiellt eller høyt kunstneriskt? Hvordan går man fram for å finne bilder til å henges opp der?  Det er mange spørsmål som jeg per nå ikke klarer å svare på for å være kunstkjenner er noen jeg tydeligvis ligger langt etter på å være.

Jeg liker å se for meg romforkunst som en typisk kuratoriat, ettersom de gjør spesefike kjennetegn som kunne bli kalt akkurat det. Disse kjennetegnene er at de selv står for utvelgelsen av kunstnere, de begrunner utstillingkonseptet sitt på deres hjemmesider, det er de som setter opp og trykker selve kunstverket ved Oslo S, og med tanke på deres visjon ville det for meg være logisk at de stiller med en god kunstutdannelse. Jeg vet ikke hva som er tilfellet nå, dessverre. Fram til 2011 brukte romforkunst Kulturbyrået Mesén som kurator, prosjektleder samt produsent, men i dag klarer jeg ikke å finne om statusen har forblitt det samme – men kunsten er fortsatt der.

Untitled-1

Foto: Anders Hval Olsen
Kunstverket som blir vist ved Oslo S, per idag.

Utstillingen nå, er noe i min mening et veldig bra bilde, som kan tolkes på flere måter. Jeg finner uansett ingen informasjon om bildet, hjemmesiden er ikke oppdatert, og fant lite tekst ved Oslo S. Så om man ikke er Pushwagner som har blitt vist tidligere, er det kanskje vanskelig å bli anerkjent med bildene sine om man ikke eksponer sitt navn – men kanskje de ikke engang ønsker det? Hvem vet, å skjønne seg på den kunstneriske verden var ikke så enkelt som jeg trodde, men spennende skal jeg ikke nekte for at det er.

Reklamer

Munch-museet, eksklusivt eller inkluderende?

Jeg vet generelt lite om kunst og museer, men diskusjonen om Munch-museet er det vel umulig å ikke ha fått meg seg. Men ser man bort fra selve lokaliseringsdiskusjonen, ser man nå en ny diskusjon om selve Munch-museet skal bli en stiftelse eller ikke, noe som orginalt var et FRP forslag. Jeg har nok ikke god nok kunnskap om stiftelser til å kunne konkludere om de burde eller ikke være det, men jeg kan ikke la være å tenke på hvordan det kan endre styringen av selve museet. Ordet stiftelse får meg til å føle at hele konseptet blir for kommersielt, men det er jo slik det ofte gjøres i store kunstinstisjoner – der vi kan annet se på stiftelsen Ultima – så det er nok bare en følelse.

Munch Museet
Foto: Wikipedia.no
Munch-museet slik det er idag, ved Tøyen.

Jeg stiller så spørsmål om hvordan Munch-museet vil bli styrt på en slik måte, i høyeste grad vil jeg tro de ville fulgt et løp som vi i forelesningene i Galleri og Museeum kaller det eksklusive kretsløpet, der vi ser elitepublikummet, høy annerkjennelse og høy grad av autonomi. Men, Munch er jo en anerkjent kunstner utenfor det nasjonale markedet, så burde ikke dette være en stor mulighet til å få et publikum utenom det ordinære? Burde ikke museeumet tenke mer mot alle, og så følge det inklusive kretsløpet der de ønsker å inkludere alle?

Det inklusive- samt det eksklusive kretsløpet er sterke fagord, og det ville være et lengre innlegg bare for å diskutere hva det er, men for å kort forklare det:

  • Det inklusive kretsløpet handler generelt om å ha en bred tilslutning som baserer seg at alle skal være med, for og så skape aktualitet i kulturfeltet. Her gjelder det å tenke bredde framfor et kjernepublikum, samt publikum framfor kunsten.
  • Det eksklusive kretsløpet handler som sagt mye om autonomi, men også om internasjonalitet, et elitepublikum og l’art pour l’art (kunsten for kunstens skyld).
  • I tilegg til dette har du det kommersielle kretsløpet, som i større grad omhandler økonomi og deres økonomiske verdi (gode kunstinvesteringer).

Saken ble altså vist på aftenposten, og man kan se saken blir i noen grad belyst positivt på stifelsen syn, der du har blant annet direktør Erlend G. Høyersten i kunstmuseene i Bergen, som stiller seg positivt til tiltaket.

For å komme tilbake til tittelen, stiller jeg altså spørsmål om hvilken retning Munch-museet kommer til å gå, dog med deres offentlige støtte kan man i større grad utelukke et typisk kommersielt krets. Man skal jo ikke glemme at museet er 50 år i år, og på den måten har en stor anerkjennelse. Jeg tror ved å bli en stiftelse, bidrar det firmaet til å tenke større, og kan ha en påvirkning på hvilket publikum selve museet kommer til å ende med, for man kan tenke seg at selve ledelsemodulen til en institusjon har mye å si hvordan den former seg mot deres produkt.