Publikum

Tegning av Kunstnernes Hus
Meg

Det er to museer jeg har besøkt i det siste som har fanget min interesse når det kommer til deres forhold til publikum. Det er to veldig forskjellige visningssteder, men begge leverer en tjeneste som trekker til seg publikum. Dette på litt forskjellige måter. Jeg snakker her om visningsstedene Nasjonalgalleriet og Kunstnernes hus.

Jeg har alltid trivdes veldig godt på Nasjonalgalleriet. Litt usikker på hvorfor, men har sikkert noe med at jeg kan gå rundt alene og oppleve kunst uten og måtte ta stilling til hvordan museet forholder seg til meg. Det eneste som er viktig for meg er å få oppleve kunsthistorien og å se de bildene jeg har sett mange ganger før, en gang til. For hver gang jeg besøker Nasjonalgalleriet, oppdager jeg mye jeg ikke har bemerket meg før, både når det kommer til verkene og paraverkene. I pensumboka skriver Dag Solhjell og Jon Øien om forskjellige publikumsgrupper, bla. ”det lærevillige og dannede publikum”. Det er denne publikumsgruppen som faller under Nasjonalgalleriet. Her har besøkene kommet for å ta til seg kunnskap om kunsthistorien. Man kan si at det nesten er forventet at publikum skal klare seg på egenhånd, da det er god informasjon om verkene, kunstnerne og epokene. Dette gjør det enkelt for publikum å bli guidet igjennom kunsthistorien. Dette er et typisk syn på publikum i de fleste universelle museene som gir oss kulturell kompetanse.

Kunstnernes Hus er et veldig forskjellig fra Nasjonalgalleriet. Med den spesielle arkitekturen kommer Kunstnernes hus til uttrykk som et inkluderende sted. Nøkkelordet og hovedbegrep her blir ”Huset”. Huset som et sted for alt og alle. Det er ikke nødvendigvis kunstutstillingen som er viktig, men det sosiale – at publikum ikke blir betraktet som et enkeltmenneskene. Her benyttes alle rom og lokaler i huset til forskjellige arrangement som både er kust og ikke-kunst relatert. Solhjell og Øien snakker om publikumsgruppen ”Det nysgjerrige og sosiale publikum”, og det er nettopp disse som kommer innom Kunstnernes Hus. Med sitt inngangsparti som leder deg rett inn i et åpent og stort rom får man med en gang en inkluderende følelse, her finner man også en kafe som er åpent både på dagen og kvelden. Her er alle en del av et større prosjekt om å skape et kulturelt miljø. Et annen viktig virkemiddel er beliggenheten, dette med tanke på at det har en ”rett inn fra gateplan”-form, som åpner for at forbipasserende kan ta seg en tur innom. Sist jeg var på Kunstnernes Hus la jeg merke til at ansatte i administrasjonen gikk rundt i lokalet og henvendte seg direkte til publikum. Dette er sjeldent man ser og dette er viktig for institusjonen for holde sin status som et åpent hus som skal benyttes av alle.

Reklamer

2 thoughts on “Publikum

  1. Spennende innlegg om publikum, kbrer!

    Flott at du viser to ulike visningssteder som har et såpass ulikt forhold til publikum, og de positive sidene ved dette. Flott at du har illustrert selv, og tegningen var veldig fin. Det er veldig flott at du nevner paraverkene, kanskje du kunne fortalt kort hva et paraverk er? I og med at Dag Solhjell har skapt dette begrepet selv har det ikke fått et fotfeste i den norske kunstsjargongen ennå, etter hva jeg har forstått. Så en liten forklaring på hva et paraverk er, og kanskje noen eksempler hadde vært flott. Her kunne du brukt notater fra hans forelesning den 11.3.2015, hvor han fortalte mye om paraverk.

    Flott at du nevner de ulike typene publikum fra pensumboken og forklarer hva som kjennetegner disse. Du kunne kanskje beskrevet det nysgjerrige og sosiale publikum litt mer utdypende.

    Alt i alt et godt skrevet innlegg!

  2. Spennende blogginnlegg og jeg kan se meg enig i at de to visningsstedene har to forskjellige måter å rette seg til publikum på. Liker godt hvordan du bruker Solhjell og Øien sine begreper om de ulike publikumsgruppene og plasserer dem i Nasjonalmuseet og Kunstnernes Hus. Gjennom å se på de ulike publikumsgruppene har du også fått kartlagt den store forskjellen på disse to visningsstedene.

    Likevel mangler jeg litt begrunnelse på hvorfor Nasjonalgalleriet er for det «lærevillige og dannede publikum». I boka til Solhjell og Øien står Nasjonalgalleriet som et eksempel for dette publikumet, men jeg skulle gjerne lest litt mer om hva som var din mening rundt det. Om for eksempel Nasjonalgalleriet har forandret seg eller at de bør forandre på noe slikt at de andre publikumsgruppene kan føle seg mer vell der. Dette spesielt fordi Nasjonalgalleriet faktisk skal være for alle.

    Det kunne også vært relevant å nevne i hvilket kretsløp disse publikumsgruppene du nevner er i. Om nasjonalgalleriet er i det inklusive kretsløpet eller om det pga. deres posisjon er i det eksklusive.

    Ellers syntes jeg det var et godt innlegg og veldig fine illustrasjoner 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s