Populærkulturen inntar kunstmuseene

Vi kjenner alle til populærkultur, kultur som blir forbrukt av brede lag av folket og som blir produsert av medieindustrien. De siste ukene har flere dager preget av populærkultur passert oss, og vi har gladelig deltatt i markeringen. Det samme har flere av Oslos kunstmuseer.

Fifty Shades of Grey har entret kinolerretene landet rundt, og på Valentine’s Day og morsdagen har vi iherdig æret dem som betyr så mye for oss. Vi har kjøpt billetter, blomster, vin og sjokolade. Dagens Næringslivs artikkel Kjærlighet for 255 mill. er betegnende for hvordan slike merkedager i stor grad er opprettholdt av kommersielle markedskrefter. Allikevel appellerer det til oss og det er en stor del av hverdagslivet vårt. Derfor er det ikke unaturlig at også museene leker seg med disse populærkulturelle fenomenene på sosiale medier. Men museers tilstedeværelse på sosiale medier er ikke bare lek, det er den del av en sammensatt kommunikasjonsplan for å nå ut til publikum. Dette gjelder både innlegg forkledd som invitasjoner eller vittigheter, og mer direkte reklame for et produkt de tilbyr. De direkte resultatene av å benytte seg av slike merkedager i møte med sitt eksisterende eller potensielle publikum kjenner jeg ikke til, men det fanger oppmerksomhet. Det kan tenkes at museene som nevnes i dette innlegget søker det man i Solhjell og Øiens Det norske kulturfeltet (2012) omtaler som «det eventorienterte publikum». Et ungt og urbant publikum som ikke nødvendigvis har noen særlig kunsthistorisk kompetanse, og som allikevel føler seg trukket mot kunsten. Man kan videre bygge opp under denne tanken ved å se på hvilke medier museene velger å bruke (Instagram og Facebook), medier hvor overvekten av brukere er nettopp unge og urbane. Også hvilke bilder museene velger å benytte seg av i slike innlegg er interessant, det er gjerne de mest berømte og markedsførte kunstverkene som blir vist.

Vi logger oss inn på Instagram for å se hva som har blitt postet i anledning de nylig passerte populærkulturelle merkedagene. Astrup Fearnley Museet ønsker oss en ”Happy Valentines” først gjennom et bilde av Elmgreen & Dragsets Gay Marriage og benytter deretter anledningen til å reklamere for sitt DUO-medlemskap (noe for to turtelduer, ikke sant?). Museet ønsker også alle mødre gratulerer med morsdagen akkompagnert av et av Cindy Shermans verker.

Nasjonalmuseet spiller på Fifty Shades of Grey-hysteriet. Skjermbilde: Instagram @nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet spiller på Fifty Shades of Grey-hysteriet. Skjermbilde: Instagram @nasjonalmuseet

Et museum trakk det også lenger enn å kun gratulere, Museet for samtidskunst inviterte blant annet på Instagram og Facebook til feiring av Valentinsdagen. De tilbød en flukt fra de kommersielle klørne, hvor du og en av dine kjære kunne komme inn på samme billett, spise hjemmebakte kaker og til og med få hjelp til å lage et valentinskort av kalligrafen Helene Jensen. Og selvfølgelig se deres aktuelle utstilling Rameaus Nevøer. Sofie Berntsen og Karl Holmqvist og prøve ut prosjektet Jeg er telefonen din, og jeg elsker deg!

 

 

Reklamer

2 thoughts on “Populærkulturen inntar kunstmuseene

  1. Dette innlegget treffer spikeren på hodet hos meg, da jeg er en av de som ofte lar seg påvirke av markedsføringen rundt disse “store” dagene som du nevner i innlegget ditt.
    Det er veldig interessant hvordan du nevner at også kunstmuseer utnytter seg av sosiale medier rundt slike spesielle dager. Denne type markedsføring er noe man nesten forventer seg av butikker som kan tjene godt på blomster og sjokolade til morsdag og valentines day, eller som du nevner filmen fifty shades of grey, selv om dette ikke er for alle.
    Du skriver at det fanger ens oppmerksomhet når museer bruker slike merkedager til å markedsføre seg, og det vil jeg si meg helt enig i.
    Du trekker fint frem “det eventorienterte publikum”, fra Solhjell og Øiens Det norske kulturfeltet. Jeg velger å tro at jeg er akkurat dette publikum; mindre kunstkompetanse, eller ingen kunstkompetanse, men jeg trekkes mot kunsten. Spesielt den jeg opplever, den jeg ser og den jeg finner på Facebook og på Instagram.
    Du nevner også noe om hvilke bilder museer bruker på sosiale medier for å trekke publikum. Her vil jeg gjerne få trekke frem at jeg har opplevd at det brukes populære bilder i markedsføringen, ofte fra en veldig kjente kunstner med de mest berømte bildene. Dette kan føre til høye forventninger, men også stor skuffelse.
    Du skriver et godt innlegg og har en fin avsluttning, hvor du nevner den hyggelige invitasjonen fra museet for samtidskunst, som passet perfekt som markedsføring til feiring av valentinsdagen.
    Hvis jeg skal sette fingeren på noe, ville jeg gjerne lest mer om teorien “det eventorienterte publikum” og hvordan bildebruk spiller en rolle for markedsføring av museer på sosiale medier. Dette fordi jeg syns det er utrolig interessant men også fordi jeg føler at dette kan ha en sammenheng. Jeg lurer på om de med mindre kunstkompetanse trekkes mer mot kunsten utifra om det er en berømt kunstner med et verdenskjent bilde på plakaten. Personlig føles det ofte sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s