Velkomstkomiteen

For noen dager siden bestemte jeg og noen venner av meg for å gå en runde rundt i Oslo by med et mål for øyet, nemlig å utforske kunsten byen har å tilby.

 

foto: Nanna Aagaard
foto: Nanna Aagaard

Vi hadde plukket ut fire gallerier vi ønsket å stikke nesen innom, og av gårde på ferden gikk vi. Sett ut ifra Solhjells kretsløpsteori, var vi innom gallerier tilhørende hvert kretsløp. Ett galleri kunne plasseres i det eksklusive kretsløpet, med få verk i «den hvite kube», ingen tekst eller forklaring til bildene og høye priser. Ett annet  i det kommersielle kretsløpet, med flere verk tett i tett på veggen som føltes mer tilgjengelige og lettere å forstå. Ett av de siste galleriene vi var innom kunne plasseres i det inklusive kretsløpet, med mer eller mindre ukjente kunstnere og alt fra lys og lyd og potter og keramikk utstilt. (Solhjell og Øien, 2012)  Etter endt tur så vi oss svært fornøyde med vår oppsparte kulturelle kapital og praten gikk radig. Vi kom til å prate om hva slags mottakelse vi hadde fått på de forskjellige galleriene og det viste seg fort at hver og en av oss hadde gjort oss noen tanker rundt dette. Etter lite om og men var vi helt enige om at det var med god grunn muligheter for å konkludere i at den var av standaren ”dårlig”. Det gikk til og med an å påstå at den ved noen tilfeller var dritdårlig. Selv har jeg jobbet i serviceyrket i mange år og vil nådig kalde meg en ekspert, men at jeg vet et par ting eller to det tør jeg påstå.

Foto: Nanna Aagaard
Foto: Nanna Aagaard

 

Det hadde lite å si om vi var i det eksklusive kretsløpet, det kommersielle eller det inklusive. Velkomstkomiteen så til å mangle på samtlige steder. Om du følte deg til bry eller ikke engang fikk så mye som ett ”hei” varierte, på det ene stedet var det ikke engang noen til å ønske oss velkommen, men erfaringen vi hadde gjort oss tydet kanskje på at det var like greit?

 

Foto: Nanna Aagaard
Foto: Nanna Aagaard

En kan jo skylde på at vi kanskje ikke så ut som noen potensielle kjøpere, at vi kanskje var litt bråke eller at de vi møtte på rett og slett hadde en dårlig dag. Fordi det er så absolutt veldig mulig! Uansett årsak, publikumsutviklingen kan en jo trolig se lenge etter.

Reklamer

One thought on “Velkomstkomiteen

  1. Jeg synes dette innlegget belyser en viktig problematikk i galleri og museumsbransjen. De fleste av oss, kunstentusiaster eller ei, har fått kjenne på den noe kjølige stemningen som regjerer i galleriene. Man kan nesten lure på om de i det hele tatt ønsker seg et publikum, utover de som er potensielle kjøpere og samlere.
    Innlegget ditt trekker på en fin måte inn kretsløpsteorien til Solehjell, og bruker den til å vise til forskjellene ved de ulike galleriene dere besøkte.
    Jeg synes likevel det hadde vært interessant om du kunne ha utdypet litt mer rundt hva slags syn de ulike visningsstedene har på sitt publikum, og eventuelt kommet med forslag til publikumsutviklende tiltak. Her kunne man sett nærmere på de ulike typene holdninger gallerier og museer har til sitt publikum(Solhjell og Øien,s.109-112) og trukket frem hvilke holdninger som er typiske for visningsstedene.
    Det kunne også vært interessant å sett på hvorfor dere som publikum opplevde galleriene som dere gjorde med utgangspunkt i Bourdieus teori om smak og kulturell kapital(Solhjell og Øien, s.114)
    Uansett synes jeg du skriver om dine opplevelser og tanker på en reflektert og oppriktig måte, som jeg kan kjenne meg i igjen i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s