Kjenn ditt publikum

Som en lite kunstlærd person, velger jeg som regel utstillinger jeg går på med omhu. Eller, kanskje ikke med omhu, men jeg går gjerne på de som snakker til meg. I mitt forrige blogginnlegg nevnte jeg blant annet Stakkars oss som bor i Oslo-utstillingen på Doga, og Stian Andersens backstage-utstilling på Popsenteret.

Begge disse er ganske kommersielle, de taler til de fleste innenfor sitt felt, men uten at det hovedsakelige ønsket er å tjene penger. Altså vil jeg tro de går under det inklusive kretsløpet, de har en bredde både innenfor kunsten, men også det kulturpolitiske.

Jeg opplevde disse to utstillingene ganske forskjellig, der jeg på Doga møtte mange mennesker og fullt hus på selve åpningsdagen, møtte jeg omtrent tomt lokale på Popsenteret. Jeg merket allikevel at det var tenkt en rute for meg som publikum, men uten at det trengtes en guide til å fortelle meg. Popsenteret spesielt, har i tillegg en fast utstilling hvor det er tegnet piler i gulvet. Begge stedene førte meg videre til en bar, som ikke bare er satt opp på grunn av denne ene utstillingen, men som alltid er tilstede.

Mine følelser ved begge disse to stedene, er at de er ment for meg som et nysgjerrig og sosialt menneske. Ved å være uformelle, åpner de til prat og diskusjon, noe som er tiltrekkende for grupper. Som jeg nevnte i starten av dette innlegget, er jeg ikke vel skodd i kunsthistorie, og jeg tror at grunnen til at slike type steder tiltrekker meg, er at de heller ikke vil belære meg om noe ved kunst. Fortelle meg at jeg ikke kan noe, eller forstår deres syn på deres utstillinger.

galleribilde
En som ikke helt forstår seg på kunst og kunsthistorie, men som heller kanskje vil ha noe mer givende for ham personlig. (Illustrasjon: Marie Gjestvang)

Derfor vil jeg i tillegg tro at Doga og Popsenteret plasserer deres publikum blant de indreorienterte. De tiltrekkes av det enkelte verk. De mener at kunst skal oppleves, og har en interesse i selve kunstneren. Sitert fra boka Det Norske Kunstfeltet, skrevet av Dag Solhjell og Jon Øien (2012) «Det ønsker indre berikelse fremfor ytre dannelse, og indre bevegelse fremfor ytre kunnskaper».

Kilde brukt: Solhjell, Dag. Øien, Jon. Det Norske Kunstfeltet. Universitetsforlaget 2012.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s