This is what I do to make money

Jeg var her om dagen innom flere gallerier i Oslo og ønsker med dette innlegget å trekke frem kurateringen ved det galleriet som kanskje «traff» meg best – galleriet FineArt.

Galleriet minnet meg litt om en butikk: Ulike hjørner viser forskjellige varer (forskjellige kunstneres verk), slik at du kan finne like varer i et og samme hjørne (kunst av Bjarne Melgaard for eksempel). Ellers var butikken en stor hvit kube – hvite vegger, lys belysning, hvite anonyme rammer og ellers «renset» for alt annet som kunne forstyrre for varene (Veitberg 2009). Varene var ikke bare billedkunst, men også t-skjorter, tepper og ikke minst magasinet «Kunst» med headlinen «This is what I do to make money» som det florererte av.

Slik jeg opplevde kurateringen var det ment å gjøre det enkelt for folk å navigere seg rundt for å finne sitt hjørne som dekker den enkeltes smak, med «varene» i fokus for å gjøre et«enkelt» kjøp. Det er lavterskel for å tre inn over dørstokken og prisene er heller ikke så stive, etter min betraktning ligger galleriet i lavprissegmentet. Hvis vi skal snakke teori vil jeg putte Fineart i det kommersielle kretsløpet, det kulturelle delfeltet hvor det ifølge Bourdieu satses på verk man tror vil selge, som vil si kjente og etablerte kunstnere med «navn» (Solhjell og Øien 2012).

Er det grensesprengende kunst som vil skape debatt som vi finner på Fineart? Kanskje ikke, men kunsten henger på veggen nede på Aker Brygge, tilrettelagt for et publikum og for potensielle kjøpere, så kurateringen er det ingenting å sette fingeren på.

IMG_3513
Foto: Nina Bløndal. Verk av Bjarne Melgaard @Fineart.
Reklamer

One thought on “This is what I do to make money

  1. Hei!
    Et veldig fint innlegg syns jeg! Veldig konkret og rett på sak, kort og presist.
    Du drar inn pensum i nesten hver del av innlegget, som gir veldig gode begrunnelser for meningene du har gjort deg opp. Alt fra beskrivelse av lokalet «en stor hvit kube» til kurateringen og plasseringen i det kommersielle kretsløpet.
    Vi deler nok mye av samme syn og inntrykk fra mitt eget besøk hos FineArt. En liten sideobservasjon ang. plasseringen deres i det kommersielle kretsløpet så så jeg også at det var plassert et solgt bilde i underetasjen som var satt frem ganske synlig med en gul post-it lapp hvor det sto skrevet «Solgt til Thomas Seltzer». Om dette var et lite skjult PR-stunt fra FineArt sin side for å vise at kjente folk handler hos dem, vet jeg ikke men det virket noe i scenesatt.
    Jeg vil gjerne kommentere det du skrev om vi finner grensesprengende kunst som vil skape debatt som vi finner hos Fineart. Du skriver «kanskje ikke» og det er jeg nok enig i til en hvis grad, fordi jeg så lite som provoserte. Men det lille jeg så var jo godeste Bjarne Melgaard sine verk ( som du har lagt med bilde av). Han er jo mye omtalt både nasjonalt og internasjonalt for sin drøye kunst og har ofte blitt omtalt som nettopp grensesprengende. Dette er selvsagt mye omdiskutert om han er verdig en tittel av, og folk mener ofte at han enten er drøy eller grensesprengende. Det er ikke godt å si.. Men noen vil nok si at gallerier og museer som tar inn hans verk tar sjangser og går i dristige rettninger. På en annen side er han en av Norges største internasjonale kunstere og er umåtelig populær, så det stemmer jo fremdeles med Fineart sin plassering i det kommersielle kretsløpet.
    Igjen, fint innlegg! :)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s