Tøy strikken!

Balltongue
«Balltongue» – Erlend Bilsbak Foto: Erlend Bilsbak

Jeg skrev i forrige blogginnlegg om kunst og det ekstreme, og også denne vil handle om dette, dog med en litt annen vinkel.

I Dagbladet går en av Munchs arvinger hardt ut mot utstillingen Melgård+Munch – The End of it all Has Already Happened, for å nærmest sverte Munchs minne.

Da kan man etter mitt syn nesten spørre seg om én er interessert i at kunst skal oppleves av andre enn en indre ekslusiv kunstsirkel, eller om man ønsker å formidle kunst og kunstinteresse til det generelle publikum.

Det er to hovedaspekter ved dette, det ene er; ‘skal vi ha en utvikling og nyfortolkning av kunst?‘ og to; ‘ønsker vi å formidle kunst og en forståelse av kunstens verdi til nye publikum?

Hvis svaret er ja på dette, noe jeg mener det burde være, så er begge disse aspektene tjent med mer, ikke mindre- kontroverser som debatteres i det offentlige ordskiftet slik tilfellet har vært med Munch+Melgård.

For det første tjener slike debatter til å skape nye forståelsesrammer og fortolkninger av både ny og gammel kunst og fremme kunstfaglig tenkning, på den annen side skaper de rom for kunst i medie bildet, noe som man f.eks ser at denne utstillingen har tjent på gjennom høye besøkstall.

Et samfunn i stadig utvikling både teknologisk og samfunnsmessig, men også innen synet på moralske, etiske og religiøse grenser krever en kunst som reflekterer dette både gjennom utviklingen av ny kunst og vår forståelse av den eksisterende. Dette tror jeg ikke kun er viktig for kunsten i seg selv, men som en måte å aktulisere kunsten og kan slik fungere som en form for publikumsbygging uansett hvilke moralske og etiske syn man måtte ha på dét, eller de- spesifikke kunstverk, kunstnere eller utstillinger som diskuteres.

På denne måten kan man altså argumentere for at vi kanskje burde hatt enda drøyere kunstnere i Norge som er villige til å tøye strikken enda lenger når det gjelder kunstneriske fremstillinger av vår seksualitet, våre selvbilder og selvforståelse, våre holdninger til oss selv og hverandre og våre forhold til den politiske verden og samfunnet generelt.

Dette kan også underbygges gjennom å hevde at en forutsetning for kunstfaglige diskusjoner som føres i media er at de må være i et noenlunde allment forståelig språk, og at slike diskusjoner dermed kan bidra til å øke publikums estetiske kompetanse, jfr. Brockmans «arbeidende blikk»- og kan nesten hevdes å ha en ubevisst pedagogisk formidlingsideologi i bunn (Solhjell og Øien, s. 100-105).

Dette er ikke dermed en oppfordring til rasisme, facisme eller pedofili, men heller en oppfordring til å ikke være så redd for å bruke kontroversielle virkemidler i kunsten. Poenget er ikke full enighet om kunstens grenser, men en inklusiv debatt. Slik tror jeg man kan inkludere flere enn kun de med kunstfaglig bakgrunn til å skape og utfordre felles forståelser om vår egen identitet gjennom kunst som medium, og samtidig, gjennom debatt- påvirke både den samfunnsmessige og kunstneriske diskursen, det tror jeg kunsten ville nytt godt av.

Reklamer

One thought on “Tøy strikken!

  1. Dette var et glimrende blogginnlegg. Fokus på utvikling og nyfortolkning av kunst og formidling av kunst til nye publikum er et spennende tema.
    Du nevner at en av Munchs arvinger syns utstillingen Melgård+Munch – The End of it all Has Already Happened sverter Munchs minne. Det er synd at folk har et sånt syn på kunst, at de skal furte hvis det er litt mer kontroversielle saker enn malerier av båter og trær. Kunst skal vekke følelser, ikke bare være en trygg arena for mennesker som liker alt sukkersøtt og forutsigbart.

    Jeg er også enig i det du sier om at vi må ha mer kontroverser ut i den offentlige debatten. Det bidrar bare til positive ting. Folk får øynene opp for kunst de kanskje ellers ikke ville oppsøkt. Befolkningen må bytte ut frykten for det ukjente med nysgjerrighet.

    Åpne og inkluderende diskusjoner i media er viktig, med et lettfattelig språk, og du nevner en ubevisst pedagogisk formidlingsideologi (Solhjell & Øien, s.100-105). Slike offentlige diskusjoner er med på å fremme publikums interesse og pirre nysgjerrigheten hos de som kanskje ikke bryr seg i utgangspunktet. Og det er bra!

    Alt i alt et bra blogginnlegg med mange gode poenger, men jeg håper neste innlegg har flere illustrasjoner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s