Worlds “happily” collide.

Kunst i det offentlige rom, er et kjært og velbrukt uttrykk. De fleste forbinder dette med graffiti, utendørs «åpne for alle» utstillinger, kunstinstallasjoner satt opp for «mannen i gata», kunstsamlinger i offentlige bygg, og lignende former for kunst der folk ferdes.

En form for kunst, som for mange er uoppdaget, er grafikken under ethvert rullebrett som ferdes rundt på asfalten i bybildet.

Skateboarding har[i] som subkultur sine uttrykk gjennom; språk, klesstil, «stilen» man har når man utfører selve skatingen, og andre generelle subkulturelle kjennetegn. En annen vesentlig del av skateboardkulturens uttrykksform er trykket, grafikken, kunsten som befinner seg under disse syv lagene med lønnetre.

Det norske rullebrett-merket Classic skateboards hadde i høst en utstilling på Cyan Studios, hvor de stilte ut alle sine brett-modeller fra starten i 2009 frem til nå. Utstilt var omtrent 35 forskjellige minimalistiske retro-illustrasjoner. Disse henspiller på personene bak Classic sine interesser, og er utformet av den brasilianske skateren og designeren Mark Santos.

Det særegne ved slik brukskunst, er at det er hovedsakelig temporært, brettene brukes og grafikken slites betraktelig ved bruk, som regel til det ugjennkjennelige. Derfor var det her en god mulighet til å se alle modellene i sin opprinnelige form.

Formidlingen av kunsten her er ikke satt inn i en økonomisk, kommersiell, formidlende eller pedagogisk kontekst.  Med få unntak, som forøvrig kan tolkes individuelt, og med små subtile politiske undertoner, ved f.eks. trykk av rullepapirgrafikk. Det er også et historisk blikk på utviklingen av illustrasjonene, og brettmerket fra starten til nå.

Slike visninger er for de spesielt interesserte, og består veldig ofte av et kunnskapsrikt og kritisk publikum, som føler en sterk tilhørlighet til kulturen. Men, det er en økende trend at publikum også tiltrekkes utenfor miljøet, da gjerne med tilhørlighet i andre subkulturer, som musikk, film og visuell kunst.

Ser man ut i fra Kawashima teorier, foretok Cyan Studios en kulturell inkludering i dette tilfellet i form av en heavy metall konsert på denne ene dagen utstillingen varte. I tillegg til både publikumsopplysning, og smakskultivering for det eksisterende rullebrett-publikum som kom for å se brettene, fikk også utstillingen besøk av et publikum som ellers aldri ville fått muligheten til å ta iaktta brettene og grafikken. Dette er også en gruppe med innsikt i det estetiske ved slike trykk, da denne subkulturen også har en stor andel av grafisk innhold i uttrykket som definerer kulturen. På denne måten fikk Cyan Studios forent to publikumsgrupper, og introdusert begge disse for nye territorier de ellers aldri ville ha funnet frem til, selv om det er en viss overlapping og forening mellom de to kulturene. Denne form for publikumsutvikling er noe som observeres oftere ved slike eventer, og Cyan Studios har her ikke funnet opp kruttet på nytt, men fått bekreftet at en slik form for inkludering er en velfungerende måte å introdusere kunst utenfor gitte segmenter.

http://classicskateboards.tumblr.com

http://www.cyanstudio.no

Classics Didrik Kristiansen. Foto: E. Friesl
Classics Didrik Kristiansen. Foto: E. Friesl

[i] Her kan det diskuteres om hvorvidt skateboarding har hatt et større skifte i kulturen de siste årene, mot et mer mainstream og kommersielt marked.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s