Hvordan kan man utvikle publikumsgrunnlaget ved gallerier og museer?

Hvem drar på gallerier og museer? Er det som oftest de som har et kunstteoretisk tankesett og kunsthistoriske kunnskaper?

Om man vil utvikle publikumsgrunnlaget så bør man først spørre seg hva slags publikum man ønsker. Er hovedfokuset flest mulig besøkende? Ønsker man å selge flest mulig verker? Eller ønsker man å tiltrekke seg elite-publikum med kunstnere og andre ansatte i kunstfeltet som kan gi symbolsk kapital?

Den japanske forfatteren Nobuko Kawashima har skrevet i artikkelen «Audience development and sosial inclusion in Britain» at man tiltrekker seg potensielt publikum ved å markedsføre mer ovenfor det publikum som likner det eksisterende. For å beholde det eksisterende publikummet må man introdusere de for andre kunstformer og sjangere. Man må altså velge målgruppen man vil tiltrekke seg før man velger markedsføringsmetode.

I boken «Det norske kunstfeltet» av Dag Solhjell og Jon Øien, kan man lese at det norske kunstfeltet kan deles inn i tre kretsløp som representerer ulike tankemåter, ulike måter å anerkjenne kunst på. Det eksklusive kretsløpet er kunstfeltet hvor kunsten er i sentrum. Man lager da kunst for kunsten sin del, ikke for å tjene penger.  Her under kan man si at det er avantgarde/samtidskunst som gjelder. Innenfor dette kretsløpet kan publikum eliten av de som kan gi symbolsk kapital, men også mannen i gata. Om man ønsker å tiltrekke seg elite-publikum kan man tilby tilleggstjenester som for eksempel å få snakke med kunstneren som stiller ut.

Bildet under er fra Christopher Nilsen sin utstilling, «Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud», på Henie Onstad kunstsenter. Han er en anerkjent kunstner som tilhører det eksklusive kretsløp, dermed er hans navn et trekkplaster i seg selv.

Bildet er tatt av meg
Foto: Therese Johnsen

Det inklusive kretsløp knyttes opp mot kulturpolitikken. Kunsten skal være tilgjengelig for alle og alle skal få stille ut. Her ønsker man flest mulig publikummere og da kan det være lurt å flytte kunsten dit folket er. Det kommersielle kretsløp innebærer at kunsten også er en salgsvare. Det blir lagt vekt på kjøp og salg, ikke kunst for kunsten sin del. Her blir publikum ansett som kunder. Man kan så klart stå med ett ben i flere av kretsløpene og kretsløpene gjelder for alle i kunstfeltet.

For å tiltrekke seg ønsket publikum har formidlingen av utstillingen alt å si. Sosiale medier er det rimeligste formidlingsmedium som når ut til flest samtidig, herunder Facebook. Der vises arrangementet på nyhetsoppdateringen om noen du er venn med skal dra på utstillingen og dermed legger du også merke til arrangementet. Om andre man kjenner skal på en utstilling så blir det hele automatisk mer interessant da mennesker er sånn at anbefalinger fra venner er den kilden man tar mest seriøst. For å tiltrekke seg publikum via Facebook så er bakgrunnsbildet og teksten du skriver på arrangementet noe av det viktigste, du må velge ut noe som treffer målgruppen du vil tiltrekke. En annen metode å tiltrekke seg publikum på er å følge med på hva som er aktuelt i samfunnet på daværende tidspunkt for så å gjenta noe av samme tema i utstillingen. Man kan også utføre live-preformance ute blant befolkningen for å skape en «snakkis» før utstillingen, eller få et oppslag i lokalavisen. Publikumsutvilkling handler om å vekke interesse angående utstillingen hos flest mulig i ønsket målgruppe så i bunn og grunn så er det kun fantasien som setter grenser.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s