Om publikumsutvikling og opplevelse av kunst

Den amerikanske kunstkritikeren og filosofen Arthur Danto er sitert mye i teoretisk kunstlitteratur. Kritikeren sa blant annet: ”Å se noe som kunst krever noe utover det øyet kan skjelne – et kunstteoretisk tankesett og kunsthistoriske kunnskaper; en kunstverden.” Han mente at ”mannen i gata” ikke er på dette nivået (Solhjell: 87). Hva sier dette om muligheten for publikumsutvikling ved gallerier og museer? Er folk flest ignoranter når det kommer til kunst, og betyr det at de ikke kan eller bør oppleve kunst i gallerier og museer? Hvis en tar utgangspunkt i dette sitatet, blir publikumsutvikling et ikke-eksisterende fenomen. Det er lite nytteverdi i å forsøke å få inn publikum som ikke har forutsetninger for å forstå det de opplever.

Kulturpolitikerne er opptatte av at kunsten skal være tilgjengelig for alle. Men, holder det at kunsten er fysisk tilgjengelig, eller er det også et krav at den skal være intellektuelt tilgjengelig? Ved å basere seg på Dantos sitat, begrenser en seg til et publikum som allerede innehar kulturell kapital; et publikum som allerede er der. Kulturell kapital er ikke noe en blir født med, det er noe en tilegner seg med erfaring og kulturelle opplevelser. Gallerier og museer bør derfor gjøre besøket til en opplevelse, uavhengig av omfanget av publikummerens kulturelle kapital. Hva om en som er helt uerfaren på feltet kunne besøkt et galleri eller kunstmuseum uten å føle seg dum? Kunst er ikke vanskelig, en kjenner kanskje ikke bare til måten den har blitt til på. En må derfor tilrettelegge for publikum ved å sørge for trygghet og åpenhet, og ved å være tydelige på at det er ulike utstillinger med ulike grep, fordi det ikke finnes én måte å lage kunst på eller én smak innen kunst.

Kunstmuseet ARoS i Århus, Danmark har et mentalt fitness-senter i museet sitt. Dette er til for at de besøkende kan trene tanken, perspektiver og kreativitet, og er ment som en slags dannelses-/ opplysningsreise for de uerfarne besøkende. Erlend Høyersten, direktør for museet, beskriver det å forholde seg til kunst som å stå på en trampoline. Det skjer ingenting med mindre en overfører energi, som tankevirksomhet eller vilje. Det er vanskelig i begynnelsen, men blir lettere etter hvert. Energien som kommer tilbake gjør at en kan hoppe høyere og høyere slik at en hele tiden ser litt mer av verden og oppdager den på en litt annerledes måte. Landskapet endrer seg og en utvikler nye perspektiver.

Kunst kan defineres som et estetisk uttrykk for indre eller ytre opplevelser. Jeg tror derfor en best kan utvikle publikumsgrunnlaget ved gallerier og museer ved å forsterke opplevelsen gjennom publikumsaktivitet. Oppfordre publikum til å forholde seg til kunst aktivt i stedet for passivt. Oppmuntre dem til å ta bilder av opplevelsen i stedet for å nekte det, legg til rette for å utforske egen smak i stedet for å bestemme den. Og kanskje viktigst av alt: lytt til publikum, ikke steng dem ute.

For å lese mer om ARoS: www.aros.dk

Hør podcast med Erlend Høyersten her: http://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending/MKTR15001515/21-01-2015#t=57m21s

Foto: Joseph Goebbels betrakter kunst, redigert av Ane Wadd
Foto: Joseph Goebbels betrakter kunst, redigert av Ane Wadd
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s