Nytt bygg, nytt publikum?

Vil det å plassere et museum i et nytt, funklende bygg automatisk føre til flere publikumere? For hva gjør man når alle de nysgjerrige har gått hjem og sett sitt? Når planen er å plassere Oslos største kulturelle severdigheter i en og samme nybygde bydel, skal man ikke kimse av alt arbeidet som vil komme. Det første er som nevnt over så er destinasjonen, Bjørvika, en nybygd og utetablert del av byen. Til nå huser området hovedsaklig næringsbygg. For å få en levende bydel som folk faktisk bruker er det viktig at det er naturlig for folk å bruke tilbudene som er der. Det er også viktig at områdene blir tett knyttet til hverandre. Et klassisk eksempel på dette er Grünerløkka, hvor folk bare trenger å gå ut døra for å være potensielt publikum eller kunder for næringsvirksomhet, og man kan lett tilbringe en hel dag i området uten å føle mangel på noe.

Hvis folk må dra på langtur for å få brukt kulturtilbudene som er der er sannsynligheten stor for at publikumsgruppene blir engangsbesøkende. Man kan skille publikum i to, de som allerede er kunst- og kulturinteresserte og derfor har interesse av å dra på gallerier og museer i utgangspunktet, og de som ikke har denne forutsetningen. Det er den sistnevnte gruppen man må hjelpe å få til å faktisk bruke tilbudene. Her har f.eks Deichmanske hovedbibliotek en fordel fordi det er lite poeng i å besøke et bibliotek uten å faktisk bruke det som er der. Mens i gallerier og museer kan man tusle rundt uten å bruke et sekund på å reflektere over det som befinner seg i rom og på vegger. For å skape en vekst i publikumsgrunnlaget må man sørge for at disse ikke drar dit én gang kun for å se hvor nytt og fint det har blitt, for det kan nemlig kun gjøres et fåtall av ganger.

Jeg er en av de som mener at kunst må få være kunst, og at det ikke er kunstens ansvar å trekke publikum alene. Det er omgivelsene det befinner seg i som må være tilrettelagt for hvordan kunsten skal brukes. For alt av kunst og utstillinger kan ikke basere seg på postmodernistisk formidling ved at publikum er direkte med på å utforme utstillingen. Et moderne og luftig bygg vil være en fordel for kunst hvor opplevelsen skjer i det hver enkelt tilskuers møte med kunsten, og spesielt for installasjons- eller skulpturell kunst. Men for mer klassisk kunst del er det viktig å implementere gode og sømløse tekniske løsninger hvor f.eks tilskueren blir tildelt en digital guide som kan gi det samme innblikket som en god guidet omvisning ville gjort. På denne måten er det mye lettere for alle, uansett hvilken grad av kunstinteresse som ligger i grunn, å bli engasjert i det som galleriet eller museet tilbyr.

Hvordan man ender med å gjøre det må være opp til hver enkelt aktør, men det er viktig at dette arbeidet blir startet snarest, heller enn at man ser problemet i ettertid.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s