Kunsten å provosere

Skjermbilde 2014-04-03 kl. 17.32.11Faksimile av Dagbladets sak om Bjarne Melgaard sin stol «Chair» 27.1.2014

I boken Det norsk kunstfeltet av Dag Solhjell og Jon Øien kan vi lese at kunstnere er de agentene innen kunstfeltet som får størst oppmerksomhet , både i og utenfor kunstfeltet selv. De representerer den individuelle skaperkraft , de er omtrent de eneste personer på kunstfeltet det skrives biografier om, de omtales i media og er kunstfeltet kediser. De roses og rises , de elskes og foraktes, de kritiseres og overses. De er altså den yrkesgruppen på kunstfeltet vi vet mest om. Men hvem er nådagens kunstnere, og hva driver dem?

Å være en kunstner i dag er så spesielt at det er grunn til å spørre hvorfor så mange ønsker å bli det. I motsetning til vanlige arbeidstakere, har de ingen arbeidskontor som hjelper dem til å finne nytt kunstnerisk arbeid eller som kan tilby dem omskolering som kunstnere. De er altså ikke beskyttet av noe som helst, samtidig som de fleste arbeider flere timer i måneden enn de byråkrater som former den kunstpolitikk som styrer mange av vilkårene for deres arbeid.

For en kunstner vil nok ikke økonomisk kapital være den en høy faktor, men heller det symbolske kapital. Her om dagen leste jeg en artikkel om Bjarne Melgaard som protosterer mot Russland om deres homolov med en sensuell kyssefilm. (http://www.dagbladet.no/2014/02/04/kultur/kunst/ bjarne_melgaard/annie/sotsji_ol/31632035/) Den New York- baserte nordmannen regnes idag som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere, og har aldri vært redd for å vekke oppsikt – og til tider også provosere med sin kunst. Ved hjelp av 40 homofile kyssende statister, setter han og artisten Annie foten ned ovenfor den russiske homolovgivingen. På denne måten vil de gi beskjed om at de ikke aksepterer brudd på menneskerettighetene. Det er heller ikke lenge siden forrige gang Megaard skapte blest rundt et av sine prosjekter. For en liten tid tilbake da han lanserte Stolen «Chair» som er formet som en lettkledd, mørkhudet kvinne ble han anklaget for rasisme.Denne stolen fikk mange reaksjoner som kan ha blitt tatt helt ut av sammenheng, men i bunn og grunn var også dette prosjektet rettet mot det politiske.

Man ser klart at Bjarne Melgaard befinner seg innen det eksklusive kretsløp, der han drives av kunstnerisk annerkjennelse og evnen ti å gi den. Ved å ha en slik kunstnerisk annerkjennelse har han både symbolsk, politisk og økonomisk verdi. Med denne symbolske kapitalen vil han kunne overføre dette til andre agenter, ved å skape reaksjoner, debatter til og med provosere.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s