Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet. Foto: Caroline Hitland
Nasjonalgalleriet. Foto: Caroline Hitland

En grunnleggende tanke med Nasjonalgalleriet, da det ble oppført i 1836,  var at galleriet skulle være en arena for dannelse, hvor man skulle opplyse og forbedre sine besøkende. I dag snakker man nok ikke lengre om dannelse, men om formidling.

Innen kunstfeltet hører Nasjonalgalleriet hjemme i det eksklusive kretsløp. I strategien kan man lese at institusjonen skal øke interessen for kunst, arkitektur og design hos et bredt publikum og at de skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle. Agendaen til galleriet kan dermed sies å høre hjemme i det inklusive kretsløpet, hvor tankegangen er at ”alle skal med”. Hvordan skal man da nå frem til målgruppen ”alle” eller ”et bredt publikum” om man befinner seg i det eksklusive kretsløp, et kretsløp som kanskje oppleves av utenforstående som ekskluderende?

Jeg tror at en måte å senke terskelen for at ”folk flest” skal bli brukere av museum og galleri er å styrke deres kunnskap i kunsthistorie. Økt kunnskap kan føre til at de i større grad vil få noe ut av besøket, og de kanskje i større grad vil føle seg på hjemmebane. Og hvilken annen arena egner seg bedre til å lære publikummere norsk kunsthistorie enn Nasjonalgalleriet?

På Nasjonalgalleriet  er kunstverkene kuratert periodisk, og man kan velge å gå gjennom kunsthistorien fra rom til rom i kronologisk rekkefølge. Dette er gjort på en enkel måte, med ulike fargevalg for de ulike rommene, slik at man lett skal kunne kjenne igjen hvilken epoke man er i. Hva tilbyr så museet om man vil vite noe om kunstverkene? I hvert rom finnes det en tekst som oppsummerer kunstverkene og kunstnerne som er utstilt i rommet. Men hva om man vil lære mer?  Jeg ble skuffet da jeg besøkte Nasjonalgalleriet og ikke fant mer informasjon lett tilgjengelig.

Jeg tenker at Nasjonalgalleriet kunne vært flinkere til å finne gode, spennende formidlingsløsninger som både forteller om malerstil og detaljer i verket, kunstnerens livshistorie og den historiske konteksten kunstneren levde i. Man kunne eksempelvis hatt flere sitteplasser fremfor verkene og tablåer man kunne lest informasjon fra, mens man betrakter verket. Personlig er jeg tilhenger av audioguider, da jeg har en auditiv læringsstil og lærer best ved å høre. Når Nasjonalmuseet skal flytte til nye lokaler på Vestbanen er kanskje ulike læringsstiler noe de bør ta i betraktning, når de skal utvikle ulike medier og plattformer for formidling.

En tankegang i kunstfeltet er at kunstverket skal ”snakke for seg selv”, uten for mye tilleggsinformasjon. Dette fungerer kanskje i det eksklusive kretsløp hvor mange publikummere allerede har innsikt i kunsthistorie. Min mening er at en slik tankegang ikke fungerer like godt når man har et bredt publikum som målgruppe. Da må man legge mer vekt på kontekst og formidling. I Nasjonalgalleriet er man omringet av norsk kunsthistorie, og dette er en ypperlig arena for læring. Kanskje kan man bli enda bedre til å utnytte arenaen til nettopp dette formålet?

Reklamer

One thought on “Nasjonalgalleriet

  1. Veldig interessant, reflektert innlegg om konkrete forslag om hvordan man kan øke besøkernes kunnskap og inkludere et bredere publikum på Nasjonalgalleriet. Jeg er veldig enig i det du skriver om at Nasjonalgalleriet hører hjemme i det eksklusive kretsløpet. Dette hindrer et større potensielt publikum til å besøke galleriet.

    Du har klart å formidle pensum på en informativ måte med konkrete eksempler og egne preferanser. Under drøfting av spørsmålet om å nå et bredere publikum på Nasjonalgalleriet, har du kommet med mange gode forslag om hva som kan forbedres, bl a ulike læringsstiler ved utvikling av ulike formidlingsplattformer.

    Jeg fant lite negativt om dette innlegget. Det eneste som kunne vært skrevet annerledes er avsnitt nummer to. Dette avsnittet ble litt for teoretisk og kunne vært litt mer konkret. Du forklarer ikke helt hva det eksklusive kretsløpet er, og nevner både strategien og agendaen til Nasjonalgalleriet, er ikke disse to tingene det samme?

    Ellers vil jeg også si at du formulerer deg bra og at innlegget er bygget opp på en veldig oversiktlig og informativ måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s