Når kunst blir allemannseie

Nylig publiserte NRK en artikkel om det private kunstmarkedet på Finn.no hvor kunstsamleren Rolf Hoff fraråder folk å kjøpe kunst som han mener er overpriset og har lav kunstnerisk kvalitet. Videre hevder han at folk kjøper kunst på Finn.no på bakgrunn av kunstnerens medieomtale. Allerede her fremkommer det at han har et svært elitært kunstsyn. Å bedømme kunst er noe som er forbeholdt de med symbolsk og kulturell kapital. Dette bekrefter Solhjell og Øiens kretsløpsmodell.

I kretsløpsmodellen befinner ulike agenter seg i ulike kretsløp. Hoff befinner seg som agent innenfor det eksklusive kretsløpet ettersom han forvalter symbolsk og kulturell kapital anerkjent i det eksklusive kretsløpet. Solhjell og Øien skriver i Det norske kunstfeltet at ”Agenter som forvalter den symbolske kapitalen kaller vi portvakter og at ”[…] de etter eget skjønn kan gi […] belønninger til utvalgte kunstnere” (2012, 30). Hoff bruker med andre ord sin posisjon som portvakt i det eksklusive kretsløpet til å bedømme kunst som ikke tilhører det eksklusive kretsløpet.

Det interessante ved uttalelsene hans er at innenfor det eksklusive kretsløpet vil kunnskapene hans være av stor verdi, men vil denne kunnskapen være av betydning for folk som kjøper kunst av amatører på Finn.no? Neppe.

Jeg vil derimot hevde motsatt. Årsaken til dette er at noe av kunsten som omsettes på Finn.no er amatørkunst og derfor vil ikke ”samlerne” tilhøre det eksklusive kretsløpet, men heller det kommersielle kretsløpet. Kjøperne handler i ”det kommersielle lavprismarkedet”, og ikke i ”samtidsmarkedet” (Solhjell og Øien 2012, 178-179) slik Hoff gjør.

Hoff har nok mye innsikt av betydning for sine meningsfeller med symbolsk kapital, men har det noe å si for kjøpere som vil ha et pent bilde i stua? Ikke nødvendigvis. Dette bekreftes av kunsthistoriker Tommy Sørbø i NRK-artikkelen.

Definisjonsmakten til Hoff blir nokså irrelevant da han kritiserer folk som ikke har den form for kulturell og symbolsk kapital slik han har. På mange måter fremstår utsagnene hans som et slags forsøk på å belære folk om hva som er ”bra” og ”dårlig” kunst. Jeg kan godt forstå Hoffs bekymring om at kunsten er overpriset og at folk kan bli lurt, men dette er på mange måter også irrelevant, fordi folk kjøper det de er villig til å betale for. Det Hoff da gjør er å undervurdere kjøperne fordi de bruker penger på noe han mener ikke er verdt å bruke penger på. Det er et interessant (belærende) perspektiv.

Dette bekrefter på mange måter at kunstfeltet er svært elitært. Det er ikke godtatt og anerkjent å synes at kunst er ”fint”. Kunst skal være noe mer. Dersom uttalelsene hans skulle hatt noen verdi, så ville det vært å fraråde folk fra å kjøpe falske kopier av anerkjente kunstnere, men dette er neppe tilfelle. Kanskje det oppleves som skremmende at lavprismarkedet omsetter overpriset amatørkunst? For er da kunsten i samtidsmarkedet i ferd med å miste sin verdi når folk er villig til å betale dyrt for amatørkunst som ikke er anerkjent i det eksklusive kretsløpet?

«Superkult maleri i fantastiske farger» til salgs på Finn.no. Foto: Åshild G. Jakobsen

NRK-artikkel

Kunst av HegeK på Finn.no 

Reklamer

2 thoughts on “Når kunst blir allemannseie

  1. Dette var kjempeinteressant! Jeg hadde ikke lest artikkelen før jeg leste blogginnlegget ditt, og synes det var bra at du setter fokus på hvordan det kommersielle markedet blir kritisert av det eksklusive markedet. Du bruker pensum på en måte der du setter kretsløpsteorien på spissen med et dagsaktuelt tema og vi ser tydelige eksempler på hva som er hovedforskjellen på det kommersielle kretsløpet og det eksklusive kretsløpet.

    Det jeg kanskje også ville ha skrevet litt om det Solhjell og Øien definerer som kunstmarkedets struktur og kapitalformer. Dette for å få et tydeligere bilde på hva som er hovedforskjellen i de forskjellige markedene, siden det er kunstmarkedet som er den siden av kunstfeltet som gjør kunstverk til vare og publikum til kunder. Særlig kunne det vært interessant å se på forskjellene på samtidsmarkedet hvor ”kunsten alltid har rett” mot det kommersielle lavprismarkedet hvor ”kunden alltid har rett”.

  2. Jeg synes det er et utrolig interessant og aktuelt tema du tar opp i ditt blogginnlegg. Problemstillingen er komplisert, men innlegget viser mange gode eksempler på hva som kjennetegner det eksklusive kretsløpet. Du benytter Rolf Hoff sine uttalelser som eksempler på kampen om kunstnerisk anerkjennelse og retten til å gi anerkjennelse. Det vises også til typiske ekskluderingskriterier som kunstnerisk kvalitet. Innlegget gir på mange måter et innblikk i hvordan en agent i det eksklusive kretsløpet fungerer som elitistisk og ekskluderende portvakt. Et lignende eksempel er Auksjonshuset Blomquist. I 2010 advarte de folk mot å kjøpe kunst via utradisjonelle salgskanaler som for eksempel finn.no. De ga videre det de betegnet som «grelle eksempler» på overpriset kunst fra finn.no, og påpekte at hvis man går til de etablerte galleriene og auksjonshusene, så slipper man å bli lurt. Blomquist poengterte med at de etablerte salgskanalene har foretatt et utvalg av ulike kunstnere på vegne av kjøperen. Slik at kunden med større sikkerhet vet at han eller hun får kvalitet. Det skapes slik en oppfatning om at disse salgskanalene sikrer selger best pris og at kjøper stort sett kan stole på å handle til markedspris. Men hva skjer hvis kunstner, selger og kjøper mister sin tiltro til disse salgskanalene? Du spør til slutt i innlegget om kunsten i samtidsmarkedet er i ferd med å miste sin verdi når folk er villig til å betale dyrt for amatørkunst som ikke er anerkjent i det eksklusive kretsløpet. På samme måte kan det være interessant å spørre seg om samtidsmarkedet er i fare for å miste sin verdi når folk er villig til å betale mer på annenhåndsmarkeder, som for eksempel finn.no, enn gjennom de etablerte salgskanalene. I 2012 opplevde for eksempel gatekunstneren Dolk at flere av hans trykk ble lagt ut for salg på finn.no for dobbelt så mye som de ble solgt for hos galleriet. Dette kun kort tid etter at trykkene var utsolgt fra galleriet. Sikrer da de etablerte salgskanalene best pris for selger og markedspris for kjøper? Dette kan tenkes å svekke tilliten hos både kunster, selger og kjøper i forhold til kretsløpets agenter, og dermed kan disse agentene være i fare for å miste noe av sin anerkjennelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s