Smuglet kunst for publikummets fortjeneste

I april er NRK-programmet Walkabout tilbake. Innen den tid har forhåpentligvis også Nils og Ronny, programlederne av dette populære og alternative reiseprogrammet, funnet et galleri for å stille ut de 42 verkene de smuglet ut av Gaza under innspillingen.

Utgangspunktet til Nils og Ronny har alltid vært spontanitet. Dra til et sted, slå på kamera, se hva som skjer. I dette tilfellet fant våre kunsthelter seg i Palestina, nærmere bestemt Gaza, hvorpå Nils får den geniale idéen om uoffisielt å utnevne seg selv til internasjonal kunstkurator. Duoen setter seg fore å finne de beste kunstverkene Gaza har å by på. Hensikten var å vise kunstverk av palestinske kunstnere som av innlysende grunner aldri har fått muligheten til å vise kunsten sin utenfor Palestina, kanskje ikke engang utenfor Gaza.

Slik som jeg ser det har Nils og Ronny ikke bare smuglet kunstverk i deres gule Mercedes for å lage morsom og unik TV. De har forstått en vesentlig ting. Nemlig at gallerier er den viktigste møteplassen mellom kunsten og publikummet (Solhjell, Øien). Det er via gallerier vi møter kunsten og det er via gallerier vi som kunstutforskende kan bli satt i en setting hvor fokuset er opplevelsen og læringsprosessen. Med dette formålet gir de oss som publikummere muligheten til å lære om palestinsk kunst takket være en smuglerrute og en gul Mercedes.

Foto Jon Gudmund G. Gunnarsson
Foto Jon Gudmund G. Gunnarsson

Så at Nils og Ronny smuglet kunstverk gjennom en underjordisk tunnel til Egypt, videre til Norge, og til sist inn i et galleri (forhåpentligvis lokalisert i Oslo) gjør at vi som konsumere får muligheten til å oppleve palestinsk kunst på en unik måte. Vi vet ingenting om disse kunstnerne. Er de anerkjente kunstnere i Palestina eller amatørkunstnere? Har det egentlig en betydning? Kanskje det er politisk og hardtslående ærlig undergrunnskunst? Eller vakker kunst skapt for nytelse i konfliktfylte områder? Eller kanskje vi kan få en dypere innsikt i konflikten som preger Gaza og det daglige livet til alle som holder til der. Vi får i alle fall muligheten til å oppleve verkene som unike objekter i en kunstutstilling. Her vil, som Solhjell og Øien presiserer, det estetiske blikket dominere kunstopplevelsen. Gjennom kunstutstillingen vil vi som betraktere knyttes til kunstneren gjennom en personliggjøring, muliggjort av kurator Nils selvfølgelig. Videre vil vi kritisere og kommentere, og er de palestinske kunstnerne heldige vil dette generere hype rundt kunsten deres utenfor sine egne landegrenser. Det viktige er at alle disse agentene vil fremheve verkene som noe unikt og egenartet, synlig for hele verden.

Uavhengig av kunstutstillingens utfall er en ting i alle fall sikkert, og det er at den nå internasjonale kunstkuratoren Nils med sin kumpan Ronny har gitt oss muligheten til å lære og oppleve noe helt genuint og spennende. Før oss fra uvitenheten og inn i galleriene. La oss oppleve og lære, nyte og sjokkeres.

Linker:

http://www.aftenposten.no/kultur/NRK-duo-smuglet-kunst-fra-Gaza-til-Egypt-7477706.html#.UwvmzPldWGX

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s