Kunst uten kurator, takk!

Når det gjelder galleri- og museumsbransjen har jeg liten erfaring og kunnskap. Mine tanker rundt hele feltet er i stor grad basert på hva jeg som publikummer opplever. Nå leser jeg boken Det Norske Kunstfeltet av Dag Solhjell og Jon Øien, og stusser litt over hvor komplekst hele kunstfeltet er. Altså, er dette det mest selvopptatte feltet i Norge? Jeg får inntrykk av at kunsten setter seg selv så høyt at jeg som ”vanlig dødelig” ikke orker tanken på å begynne å klatre oppover mot større innsikt.

Nå er det ikke slik at jeg er fiendtlig innstilt mot hele kunstfeltet – tvert i mot! Jeg er veldig glad i kunst og jeg ønsker å dykke dypere inn i dette feltet. Som en liten begynnelse, oppsøkte jeg Galleri Ramfjord på St. Hanshaugen i Oslo. Dette er et privat galleri med vekslende utstillinger. Da jeg kom inn i galleriet ble jeg med én gang tatt godt i mot av en av galleriets medarbeidere som kort forklarte hvilke kunstnere de presenterte nå.

Utstillingen var enkel: kunstverkene hang på hvite vegger og det var ingen andre objekter i rommet som kunne forstyrre formidlingen av kunsten. Dette er åpenbart et bevisst valg fra kuratorens side. Kuratoren har stor makt i formidlingen av kunst til publikum. Hun skaper noe Meyer kaller for et synsregime, og har makt til å bestemme hvordan kunsten skal betraktes (Solhjell og Øien 2012). Publikum må se kunstverk og utstillingen i sammenheng; at de to påvirker hverandre. Betyr dette at et kunstverk som formidles til publikum aldri står alene? Kan man som publikum aldri oppleve ren kunst?

Jeg stusser litt over dette. Jeg forstår hva Meyer mener, men jeg har vansker for å tro at det faktisk stemmer. Ja, man blir presentert for kunstverk i en kontekst under en utstilling, men man klarer likevel å frigjøre seg fra det såkalte ”synsregimet”. At publikum skaper utstillingen i møte med den, kan jeg være enig i, men man skaper den mer basert på tidligere erfaringer med kunstfeltet, og ikke bare innenfor den enkelte utstilling.  Man kan derfor ikke påstå at kuratoren har så mye makt når det gjelder hvordan publikum skal betrakte kunsten. Selv om kuratoren setter opp en slags forståelsesramme rundt kunsten, som publikum i større eller mindre grad må forholde seg til, er kunsten likevel det som står  i sentrum. Hvis kuratoren hadde kunnet påvirke publikums oppfatning av kunsten i så stor grad som Meyer ser ut til å mene, ville jo kuratoren selv vært en kunstner.

Dette handler vel om at jeg personlig har problemer med å akseptere at det er noen andre enn kunstneren som kommuniserer med meg når jeg besøker en utstilling. Jeg vil ha det direkte fra kunstneren. Tanken om kuratorens ”synsregime” provoserer meg. Hvis den som har laget verkene vil stå alene om sin kunst, er jo kuratoren (satt litt på spissen) et forstyrrende element i seg selv.

Galleri Ramfjord har hele tiden spennende utstillinger. Du kan følge bloggen her: http://galleriramfjord.blogspot.no

Fra utstillingen med Luis Bivar på Galleri Ramfjord i Oslo. Foto: Victoria Julseth
Fra utstillingen med Luis Bivar på Galleri Ramfjord i Oslo. Foto: Victoria Julseth
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s