Interesse for kunst – et spørsmål om arv og miljø?

Galleri eller museum er ord de fleste av oss har et forhold til. Dessverre har det seg slik at mannen i gata, eller kvinnen om du vil, vil oppfatte dem som et negativt ladede ord. Det kan i stor grad skyldes uvitenhet, det er såpass ukjent at det er noe man automatisk stiller seg negativ til. Om man begynner å lete etter kunst rundt oss vil vi finne det ganske så overalt egentlig – men likevel føles det så langt vekk. Fremmedfrykt? Det kan være svaret på hvorfor unge og voksne distanserer seg fra kunst.

DSC_0526
Bilde: Ragnhild Midtskog
Dette bildet er fra «National Museum of the American Indian» i Washington DC.

Det jeg sitter igjen og lurer på, hva er det som gjør at mange av oss ser på kunst som et såpass ukjent område der man er konstant redd for å tråkke i salaten? Jeg tror at det kan ha med arv og miljø å gjøre. Foreldre, venner, familie og media har en stor påvirkningskraft på oss.

Markedet for kunst er mindre i distriktene enn i byene – med tilgang og muligheter til å gå på utstillinger er det enklere å få en interesse for faget fra tidlig av. Det er jevnt over en mindre interesse for kultur dess lenger unna byene man kommer – det er i hvertfall min erfaring. Om det er på grunn av tilgjengelighet, uvitenhet eller genuin interesse er det vanskelig å svare på.

Arthur Danto sier at det krever mer enn det øyet kan se for å forstå kunst, og man må gå fra å være besøkende til å bli publikummer. Han sier at mannen i gata er et nivå under kunsthistorikere. Det er holdningen vi egentlig alle har tror jeg. Ikke som i at vi er mindre verdt en kunstkjennere, men akkurat kunstverdenen er komplisert, ukjent og «farlig». Det er som å gå på et minefelt. Hva kan jeg om dette? Hva er det meningen at jeg skal synes? Dette med at man må oppsøke for å forstå, som Arthur Danto sier, det går i en ond sirkel. Man tørr ikke å oppsøke fordi man ikke forstår, og med denne tankegangen blir man stående på stedet hvil.

Interesser vokser over tid, etterhvert som vi finner ut hva vi liker og ikke liker – vi blir individueller personligheter. Vi har ikke vært den familien som har reist mest rundt i de store byene og besøkt kjente gallerier og museér – dette har igjen ført til at interessen har måttes dyrkes på egenhånd.

Kultur beriker livet vårt, på flere måter – for at flere skal kunne oppleve gleden ved kunst og andre former for kultur er det holdningsendring som må til. En annen holdning fra barndommen av gjør at vi blir mer åpne for det ukjente. Vi blir formet av foreldre og annen omgangskrets, og for at vi i voksen alder, eller som ungdom, skal ta steget inn i det galleriet eller museumet må vi ha en viss kjennskap til det fra før, og den kommer ikke av seg selv.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s