Høykulturen og meg

Statistikker viser at det er godt voksne og godt utdannede representanter fra høykulturen som benytter seg mest av kunst og galleri tilbudene i Norge, dette til tross for at det for eksempel i Oslo, der jeg bor, kontinuerlig er spennende tilbud for de yngre generasjonene.  (For de spesielt interesserte kan man lese mer om statistikken her: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kulturbar). Jeg kan ikke svare for alle på hvorfor det er slik, men jeg kan ta utgangspunkt i hva jeg selv tenker og følger om saken, og hvordan jeg selv blir påvirket til og oppsøke galleri og museum.

Foto: Jan Tore Eriksen  @ foam Amsterdam
Foto: Jan Tore Eriksen
Bildet viser meg selv på galleri foam Amsterdam, som i utgangspunktet er et foto galleri. Bildet har jeg fått tilatelse til å bruke.

Hvorfor flyr jeg for eksempel ned museums dørene i utlandet, men ikke hjemme i Norge? Hver gang jeg skal til en ny destinasjon, søker jeg rundt etter spennende severdigheter i byen jeg skal reise til. Jeg legger en reiseplan med minst ett museum/galleri per dag. Når jeg kommer hjem, mange inntrykk rikere, går jeg tilbake til hverdagen. Oslo er en by med mange muligheter for å se kunst, men jeg sitter ikke på samme motivasjon til å oppsøke. Hvorfor er det slik?

For det første synes jeg ikke utstillingene er så synlige hvis du ikke er i ett kunst interessert miljø, eller selv er bevisst søkende. For det andre føler jeg personlig at terskelen for å oppsøke er høyere her hjemme hvor man ikke kan skjule seg bak turist forkledningen. Jeg har nok forhåndsdømt med mine tanker, men jeg føler jeg trer inn i ett miljø jeg ikke hører hjemme. I den forstand at jeg forventer at alle gallerier og museer er fylt med deltakere av det eksklusive kretsløpet som jeg ikke kan svare til. Det eksklusive kretsløp betegner en gruppe som er ekskluderende og innrettet mot å utpeke en elite av kunstnere. Jeg blir redd for å sette meg i en situasjon der jeg kan misstolke verk eller si noe feil, noe som strider mot at kunst har mange lag, og det skal være opp til fri tolkning.

De fleste gallerier og museer ønsker og trekke ett bredere publikum, og appellere også til den yngre aldersgruppen. Så med statistikkene i bakhodet jobber de nå aktivt med å få med seg oss yngre, ved å ”ufarliggjøre” utstillingene gjennom sosiale medier. Dette er en stort steg i riktig retning for inkludere meg selv og jevnaldrene. Det er mye lettere og følge med og bli engasjert ved ett enkelt ”like” på Facebook, Instagram og Twitter. Galleriene og museene kan poste bilder fra før og under utstillinger, og gi oss mulighet til å følge med og skape interesse. Ved og se at andre også engasjeres på lik linje som meg selv, blir terskelen for å dra på utstillinger langt lavere enn beskrevet over.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s