Sekundær formidling gjennom et forsøk på metaartikkel

Hvor finner man galleri- og museumssaker nå til dags? Hva med å begynne i det flerhodede media? Dette var spørsmål jeg stilte meg selv da oppgaven ble gitt og forsøkt forstått. Jeg tok frem en avis for å lete etter inspirasjon; en ganske naturlig handling i og med at media er en samlebetegnelse der aviser går innunder, men at faktisk selve avisen skulle være så tankevekkende påtrengende, så viktig og nærmest en bærebjelke i dette blogginnlegget, var ikke meg bevisst på dette tidlige stadiet i blogginnleggets informasjonsinnhenting.

Lite visste jeg om at innleggets milepæl skulle dukke opp i en artikkel hentet i fra Morgenbladets utgave 31. Januar 2014. Det var en artikkel ved navn ”Kunst uten massemorderen” som utmerket seg; den preget min leting etter kunstrelaterte omtaler, innlegg og kritikk. Hva artikkelen handlet om er faktisk ikke fullt så relevant, sett bort fra at den handlet om en kunstutstilling, som jeg for aktualitetens del kan videreformidle at handlet om den nye utstillingen på Henie-Onstad som har fått navnet ”Vi lever på en stjerne” etter et teppe av Hannah Ryggen som hang i Regjerings høyblokka på den skjebnesvangre dagen 22. Juli 2011 (det restaurerte teppet er tittelverket på utstillingen).

Bilde tatt av Philip Johannesborg
Bilde tatt av Philip Johannesborg

Som tidligere nevnt var det ikke artikkelens spesifikke innhold som var relevant for min pensumformidling i dette blogginnlegget, men artikkelens eksistens, og dens virkning på påfølgende handlinger, hvordan jeg i denne sammenhengen møtte kunsten og hvordan den påvirket meg.

Det er prinsipielt to måter å møte kunst på: den ene er å møte kunsten som kunstpublikum der en kun fokuserer på kunstverkene, den andre er å treffe kunsten på en sekundær måte hvor ikke kunsten er bare kunsten, men også er preget av andre aspekter. Det var på den sistnevnte måten jeg traff kunsten da jeg leste artikkelen i Morgenbladet.

La meg snu om på det jeg sa i foregående avsnitt og gjøre det om fra: ”jeg traff kunsten” til ”kunsten traff meg”. Da er det kunstproduktets formidling som jeg har blitt utsatt for. Kunstproduktet har to måter å formidle på: den ene er gjennom primærformidling på utstillinger, den andre gjennom sekundærformidling som er omtaler i media, avisinnlegg, kritikk og lignende.

Henie-Onstad-artikkelen har gitt meg kunnskaper om utstillingen og hva den faktisk ønsker skal bli formidlet. Eksempler på dette være seg at kunstbidragene har fått  rammebetingelser definert av nøkkelordene ”normalitet” og ”ytringsfrihet”. Den nye kunnskapen jeg har ervervet ved å lese Morgenbladets artikkel kan, om mulig, kategoriseres som sosiologisk innsikt i utstillingen, sågar kan dette bryte med den karismatiske ideologi der kunsten skal være autonom og tale uformidlet, da kun gjennom seg selv. Likevel må jeg si at etter å ha lest artikkelen fikk jeg mer lyst til å gå på utstillingen enn den lyst jeg hadde før jeg leste artikkelen og før utstillingen i det hele tatt var meg bevisst.

Utdrag fra artikkelen kan leses her:

http://morgenbladet.no/kultur/2014/kunst_uten_massemorderen#.UvJOk3nBdyQ

En liten sang i artikkelens ånd legger jeg ved til ettertanke:

Musikken er brukt med tilatelse fra opphavsmann: Philip André Johannesborg.

Reklamer

One thought on “Sekundær formidling gjennom et forsøk på metaartikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s