Kommersialitet eller eksklusivitet? Galleri Riis, en ulv å fåreklær!

Eksklusivitet ser ut til å være noe av bærelementet bak Tjuvholmens Galleri Riis. Ta den særdeles anonyme, bilpark-lignende beliggenheten og de sparsommelige åpningstidene;  en generell «utilnærmelighet», kan man vel si. Videre er det også naturlig å tenke i de baner om man ser hvilket nivå av annerjennelse Galleri Riis opperer med.  En indre kjerne som nikker annerkjennende? En kunstelite som støtter oppom Galleriet? Jo, det er lett og tenke eksklusivitet om man tar Solhjells kretsløpsteorier til etteretning om man tar et kortere glimt på Galleri Riis. Men om man tar seg tid til å titte litt nærmere, er det ikke da en ulv i fåreklær man ser?

IMG_20130220_131745

(Bilde: Daniel Kvammen. KL-studenter grubler over eksistensielle spørsmål på Galleri Riis: Hvor er vi, hva er dette, hva skal vi her?)

For til tross for det store, hvite kubelandskapet, hvor meterene mellom hvert kunstverk er mangfoldige, og prisantydninger er fræværende, så kommer vi ikke bort i fra at de fargesprakende bildene av Olav Christopher Jenssen som pryder veggene på Galleri Riis er der av en enkel grunn: de skal selges. Ikke til meg, kanskje ikke til deg, men kanskje til et stort konsern, kanskje til et større museum (Astrup Fearnly Museet har blant annet tilegnet seg et av bildene som har vært stilt ut på Galleri Riis http://afmuseet.no/en/samlingen/kunstnere/j/olav-christopher-jenssen). Galleri Riis: eksklusivitet i det kommeriselle feltet, men på ingen måte utelukkende ekslusivt. Prislisten ligger i hjørnet av lokalet.

Reklamer

2 thoughts on “Kommersialitet eller eksklusivitet? Galleri Riis, en ulv å fåreklær!

  1. Du har en interresant tolkning, jeg tenkte også eksklusivitet etter å ha besøkt galleriet. Man må vite om museet for å besøke det, og med tanke på beliggenheten burde man vite veldig godt hvor det ligger og hvordan komme seg dit. Man må også ringe på for å komme inn, og dette forsterker inntrykket om at det ikke er for «alle». Kunne du skrevet mer om hvilken type anerkjennelse Galleri Riis opererer med? Jeg ville kanskje diskutert om det er det som kalles Katedral eller Børs, eller om det er en blanding av disse to.

    Kanskje du også kunne trukket inn noe fra pensum om hvordan galleriet forholder seg til publikum? Vil de f.eks. kun ha potensielle kjøpere innom? Kanskje de bare vil ha folk fra «den indre kretsen» til å se?

    Jeg synes det er en fin observasjon du har gjort om at bildene vil selges, men kanskje ikke til hvem som helst. Til prisene å dømme kan ikke «hvermannsen» kjøpe med seg disse bildene, de fleste vil heller ikke ha plass til bildene hjemme hos seg.
    Ellers er det du har skrevet om kretsløpsteorien flettet bra inn i teksten. Blogginnlegget har en fin flyt og er lett å lese.

  2. Dette innlegget likte jeg godt! Du får frem et godt poeng på en enkel, men klar måte. Jeg kjenner meg godt igjen i den beskrivelsen du gir, og er enig i at det ofte kan være en utfordring å plassere gallerier innenfor det eklusive eller kommersielle kretsløpet. Overskriften på teksten er veldig presis og det er ingen tvil om hva du har tenkt til å skrive om.
    Etter å ha lest innlegget ditt måtte jeg tenke over dette med kretsløpsteorien igjen. For meg er det underlig hvorfor galleriene må plasseres innenfor èn av de ulike kretsløpene. Dette er et eksempel på et galleri som kan plasseres innenfor både det eklusive og det kommersielle. Så i dette innlegget savner jeg at du ser på kretsløpsteorien med en kritisk blikk og stiller spørmål ved om denne teorien har noen betydning lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s