Astrup Fearnley, et museum for publikum

Åpningen av det privateide Astrup Fearnley-museet ble holdt i oktober 2012, og var forutsett å bli en av Norges store og monumentale kulturhendelser etter åpningen av Operaen i 2008. En mediesky, og styrtrik,  Hans Rasmus Astrup av har selv kjøpt inn kunstsamlingen som er til utstilling i det mye omtalte museet. Til tross for store summer brukt på prosjektet, samt et bygg designet av en stjerne-arkitekt, var kritikken nådeløs etter den store åpningsdagen. Kritikken fra den anerkjente britiske avisen The Guardian  slo sterkest til med kommentarer som tilsier lite kulturell kapital og lokaler seende ut som kontorbygg.

«Som et bankhovedkvarter, med lobby-kunst fra et reklamebyrå»

– The Guardian        (http://www.dagbladet.no/2012/10/14/kultur/kunst/astrup_fearnley_museet/debatt/23865677/

Våre egne norske kritikere fra Morgenbladet mener Astrup Fearnley-museet tilbyr datert postmodernisme, og kaller det et postmoderne krambu uten hedersbetraktning.

Flere slaktanmeldelser følger, og pryder norske medier i en lang periode. I følge teorier innenfor museumsfaget har kritikere undervurdert makt i kultur-Norge. Deres meninger og anmeldelser leses av så å si alle interesserte i bransjen, og påvirker suksessfaktoren i stor grad. Galleri- og museumspublikumet i Norge har stor respekt for de utnevnte ekspertene i mediene, og i mange tilfeller påvirker deres meninger hva folket ønsker og liker, og ikke minst hva de vil bruke pengene sine på. På grunnlag av dette var det forventningsfulle nye museet dømt til å bli en skuffelse for det norske publikum.

astrup feranley helle 2

Foto: Utenfor Astrup Fearnley-museet. Foto tatt av Helle Hobbelhagen, brukes med tillatelse

En kan på mange måter si at Astrup Fearnley-museet er et kommersielt museum, med det overordnede målet å tiltrekke og påvirke et stort publikum. Til tross for slakt av verdenskjente og innlands-kritikere, ble ikke Astrup Fearnley-museet en kulturell katastrofe. En artikkel på nettsiden Kulturkritikk.no forteller at nettopp dette museet er det mest likte blant det norske folk (http://www.kunstkritikk.no/nyheter/astrup-fearnley-museet-best-likt/?d=no). De henviser også til andre artikler som roser museet for deres samtidskunst og utrykk. I dette tilfellet ble dermed ikke utfallet slik kritikerne la grunnlag for, noe som er sjeldens innenfor høykulturen. Igjen kan man spørre seg om vurderingen om kulturell kapital kan besvares av et kommersielt publikum, eller om det fortsatt kun er ekspertene som tar den avgjørende dommen. I så fall, er det nødvendig med høy kulturell kapital for å nå et stort publikum slik teorien tilsier?

Teorien om kunstsosiologi er opptatt av enkeltindividets handlinger, enten det er kunstneren eller publikum, ikke skjer tilfeldig men utrykkes gjennom bestemte sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre. Astrup Fearnley-museet spiller på alle disse atferdsmønstrene, men i større grad de sosiale mønstene som spiller en viktig rolle i vårt moderne samfunn. Uansett om dette gjør museet banebrytende eller kommersielt, det trekker publikum. Estetisme, idealisme og essensialisme er i dag realiteten for konstitueringen av kunst som et kulturelt fenomen i samfunnet, og blir derfor også av sosialistisk interesse. Sosialantropologen Arne Marit Klausen forklarer i sin bok Kunstsosiologi at publikum er et eget element i kunsten, hvor kommersialitet forbindes med amatører. Kanskje kan en nyere og mer moderne tid, blant annet utrykt av Astrup Fearnley-museet, endret denne tankegangen.

Det kommersielle kretsløpet kan omhandle både en høyprismarked med stor prestisje, samt et lavprismarked med liten prestisje. Markedsverdien bestemmes i stor grad av populariteten blant publikum, både når det gjelder hva som er ”trendy” og hva som er prestisje. Astrup Fearnley-museet er prestisjefylt og definitivt plassert på høyprismarkedet, men er samtidig kunst for den moderne og ”trendy” forbrukeren.

Reklamer

One thought on “Astrup Fearnley, et museum for publikum

  1. Hei Katarina!
    Du har skrevet et godt innlegg som virkelig er bra.
    Når du skriver om saken, men også om hvordan du trekker teorien inn i dette.
    Kretsløpsteorien og kunstsosiologi er anvendt på en måte der leseren kan få en lett
    innsikt i blogginnlegget.
    Kanskje det hadde vært interessant å ta med ulike perspektiv av kritisk syn?
    Som for eksempel hvorfor Astrup Fearnley museet trekker til seg det publikum det gjør.

    Ellers så var det vanskelig å finne noe feil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s