Kunstreisen- en anderledes kunstformidling

Gunnar Danbolt og Nina Skurtveit ved Olavsalteret i San Carlo. Foto: Eirik Skurtveit

I boken «Det norske kunstfeltet» blir kunstformidling forklart som alle virksomheter og situasjoner der noen bringer kunstverk til en betrakter fra kunstner, kunstsamlinger eller andre eiere. Den grunnleggende formidlende handling er å peke mot noe og si: «Dette er kunst». Omvisere betegnes som formidlere og utstillinger kan betegnes  som uformidlet dersom de ikke også tilbyr omvisning. I boken er det også fortalt at det ikke er alle som ser like positivt på kunstformidling. Noen kan tenke at formidlingen er et unødvendig og overflødig mellomledd mellom betrakter og kunstner.

I dag finnes det utallige måter å formidle kunsten på. Motstanderne av formidlingen må jo rive seg i håret. Blogg, sosiale medier, tv, aviser og omvisere  er bare noen av de mange formidlerne. Formidlingsutvalget (NOU 1981:45) skilte mellom primær- og sekundærformidling der primærformidling skjer gjennom utstillinger mens sekundærformidling var alt det som støttet opp under publikums møte med verkene på utstillingene. Eksempler på sekundærformidling kan derfor sies å være omvisninger, kataloger, blogg, tv osv.

En veldig interessant sekundærformidling av kunst vi har i Norge i dag er radioprogrammet «kunstreisen» på NRKp2. Dette er en formidlingsform man i utgangspunktet kunne tenke var umulig. I dette radioprogrammet reiser kunstekspert, Gunnar Dalbolt og programleder Nina Skurtveit rundt i verden å ser på kunst. Vi lyttere får høre om kunsten og noe musikk som «passer» til.  I forhold til denne type formidling av kunst kjenner jeg kanskje et lite behov for å rive meg i håret jeg også, men samtidig er det noe fint og naivt med det jeg liker. Heldigvis for oss lyttere er det nå mulig å se bilder av der de har vært og det de har sett på www.nrk.no/kunstreisen.

Reklamer

One thought on “Kunstreisen- en anderledes kunstformidling

  1. Hei

    Takk for et interessant blogginnlegg. Du har en god start hvor du presenterer det aktuelle pensum for din vinkling av blogginnlegget. Det er en god måte å ”forelese” og forberede leseren på resten av blogginnlegget. Men jeg savner dine egne meninger i ditt første avsnitt. Det hadde vært fint om du hadde en avsluttende setning om hva formidling betyr for deg. Eksempelvis ”Noen kan tenke at formidlingen er et unødvendig og overflødig mellomledd mellom betrakter og kunstner, mens jeg synes det nødvendig for å få en bedre forståelse for verkets budskap og betydning”

    I neste avsnitt tar opp et viktig tema om sekundærformidling og dens utfordringer for motstanderen. Her igjen presenterer pensum på en god måte. Jeg liker kommentaren ”rive seg i håret”, det gjør blogginnlegget ditt personlig. Det hadde vært fint om du la ut en link til formidlingsutvalget, så de som ønsket kunne klikke seg inn på den aktuelle saken og lese mer om problemstillingen.

    Det fint å få et dypere innblikk i din personlige mening og opplevelse av sekundærformidling som en avslutning. Jeg liker at du har en rød tråd i blogginnlegget med fokus på et tema, men fra ulike perspektiv. Det gjør det interessant for leseren. Jeg liker også at du gjentar kommentaren med å ”rive seg i håret”. Bruk gjerne litt flere «komma» i dine setninger til neste gang. Det stykker opp setningene og gjør det litt lettere å lese. Gleder meg til å lese flere blogginnlegg fra deg. Lykke til videre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s