Den forherligende symbiose

I følge Solhjell og Øien er et kuratoriat det systemet som foregår i kulissene, således som i fremvisningen av kunstverk i et galleri. Alle detaljer må pønskes ut og kalkuleres; hvordan et bilde vil fremstå ved siden av et annet bilde, om veggene skal være sorte, hvite, av eik eller hondurasmahogni, hvorvidt, og isåfall hva slags, musikk skal summe i publikums ører, etikketter og informasjon, und zu weiter. For ikke å snakke om hvilke kunstverk som i det hele tatt skal være en del av utstillingen. Det er kanskje en overdrivelse å kalle dette omringende systemet for oversett eller ikke annerkjent for sitt arbeid, men tenker Hvermannsen og Ola Nordmann, som tilfeldigvis snubler innom en utstilling, noen gang på hvilken makt og påvirkningskraft disse innehaver?

Kunstneren er Gud, det hersker ingen tvil. Det er han eller hun som, med sine ømfintlige fingre har presset på utløserknappen eller dratt penselen over det ruglete lerretet. Det er han eller hun som har kokt sammen ideen eller stilt opp stillebenet. Men hvordan ville det brilliante kunstverket, skapt av den genierklærte kunstneren fremstått dersom ingen med kuratoriske ferdigheter kunne fremvise det? Ville et nasjonalromantisk naturmaleri gjort seg ved siden av grafitti og postmodernistiske portretter? Og ville den virrete skapningen med malingspann og filmruller opp til halsen i det hele tatt fått kunstverket ut av verkstedet? Nedenfor følger en muligens voldsom skildring av hvordan et kunstverk, som i dette tilfellet er en kaffebrikett, kan fremstilles:

Hvit bakgrunnFoto: Fredrik Scholze
Hvit bakgrunn
Foto: Fredrik Scholze
Barnlig bakgrunnFoto: Fredrik Scholze
Barnlig bakgrunn
Foto: Fredrik Scholze
Naturtro bakgrunnFoto: Fredrik Scholze
Naturtro bakgrunn
Foto: Fredrik Scholze

Som du kan lese på masterbloggen.no ( http://www.masterbloggen.no/blog/2011/03/08/kuratoren-den-nye-kunstneren/ ) så består ikke en kurator sitt arbeid bare av det estetiske heller; brorparten av de autonome kunstnerskikkelsene har neppe finansiering, politikk og økonomiske aspekter som sine favorittsysler hva kunsten deres angår, men tas hensyn til må det. Og i nyere tid har dette altså blitt lempet over på kuratoriatet. På den annen side: Hva ville kuratorietet vært uten kunstnerne? Nada. Nothing. Ingenting. Det kan derfor kanskje konkluderes med at kuratoriatet er for kunstneren som blomsten er for humlen, og vice versa; ingen kan klare seg uten den andre, i all fall ikke særlig bra.

Reklamer

3 thoughts on “Den forherligende symbiose

  1. Hei Fredrik, jeg synes virkelig at du har kart å formidle viktigheten og dermed grunnen til hvorfor kuratoren på 1990-tallet fikk stjernestatus. Kuratering er som du skriver, en uvurderlig del ved en hver utstilling med respekt for seg selv og sine omgivelser. Det du formidler i teksten din er selve kjernen i kuratorfunksjonen. Du får tydlig frem hvor viktig det er at kunstverkene blir vist på best mulig måte. Det er et kjempeinteressant tema. Jeg skulle allikvel ønske at du skildret kuratoren sin funksjon i de forskjellige kretsløpene.Har kuratoren de samme forutsetningene når det er en utstilling som heller mot det eksklusive, som når det er en inklusiv utstilling? Og vil det ikke muligens være en tabbe i et kommersielt galleri dersom man gav kunstverkene for mye pusterom? Er det fremdeles en forherligende symbiose mellom kurator og kunstner når verket henger til salgs hos FineArt? Jeg skulle også ønske at du nevnte noe om hvordan publikummet spiller en rolle. En kunstkjenner ville kanskje synes det var veldig interessant dersom utstillingen var tematisk kuratert og det nasjonalromantiske bildet hang side om side med grafitti, mens en Hvermannsen ville kanskje satt pris på å få en tidslinje presentert og bildene hengt etter tidsepoke.

  2. Du har vært flink til å formidle viktigheten av fremstilling av kunst ved hjelp av pensum og egne refleksjoner. Kuratorer blir fremstilt som viktige deler av et gallerivirksomhet og bildene i saken hjelper leseren med å forstå poenget ditt.
    Det jeg savner er eksempler fra virkeligheten for å poengtere saken din. Jeg er enig med hva du forteller, men jeg ønsker å lære mer og jeg tror eksempler fra gallerier eller på kuratorer hadde hjulpet meg med dette.
    Bortsett fra dette er jeg som sagt enig i konklusjonen din om at kuratorer og kunstnere er hverandres beste venner som hjelper hverandre fremover. Det er mange som ikke er klare over dette.

  3. Godt skrevet, og ikke minst veldig interessant. Du trekker gode linjer om hvordan en kurator funker, og liker veldig godt brorskap-vinklingen, så du viser i større grad at du kan noe om dette!

    Jeg legger merke til at du legger vekt på at kunstneren i større grad støtter seg på en kurator, og vice versa – men jeg føler at mye av eksemplene dine er fra kunstnerens syn. En kurator har jo alltid hatt stor betydning, der anerkjenelse er et sterkt stikkord å bruke, og slik har det vært en stund. Med dette i tankene, så ville jeg nok vinklet hele saken mer drøftende, mulig snakket mer om historikken for å konkludere noe så sterkt, for er det virkelig 50/50? Det fintes da selvstendige kunstnere, selvom det ikke er noen tvil om at kuratorene har en maktverdi som står meget høyt i bransjen. Du skriver på ingen måte feil dog, men jeg er absolutt interessert i å høre mer om hvordan dette er per dags dato!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s