Museer, gallerier og nettkommunikasjon

Image credit: 50 social media icons by Ivan Walsh
@ Mark Smiciklas

I vårt stadig mer digitaliserte samfunn er det en økende tendens til at alle må være synlige og tilgjengelige på nett. For bedrifter og organisasjoner er det en selvfølge å ha en proff hjemmeside, og Facebook-profil og Twitter-konto bør også være på plass. Er de ekstra flinke og følger med i timen har de kanskje også en Instagram-konto og poster videoer på You Tube eller Vimeo.

I kommersiell sammenheng er det lett å tenke seg hvilken nytte bedrifter kan ha av dette. Ved å være tilgjengelige på sosiale medier kan bedrifter bla. øke merkevarekjennskapen, drive billig markedsføring, spre informasjon om tilbud, arrangement osv, og komme i kontakt med både ekstisterende og nye kunder. For aktører som ikke nødvendigvis har kommersiell gevinst som hovedmål er nytteverdien derimot mer diffus, og desto viktigere er det for museer og gallerier som ønsker å benytte seg av sosiale medier, å ha en klar mening om hva de ønsker å bruke disse kanalene til.

Mulighetene for å gjøre suksess på sosiale medier er avhengig av om museet eller galleriet klarer å videreføre sin «personlighet» og egenart fra det fysiske utstillingslokalet og inn i det digitale rommet. Tilstedeværelsen må bestå av mer enn kalde fakta om beliggenhet, telefonnummer og åpningstider. Det må skapes et innhold som inviterer til engasjement og dialog med publikum. Mange museer og gallerier er allerede flinke til dette. For eksempel har både Teknisk Museum og Astrup Fearnley museet lagt vekt på å ha en interaktiv plattform som både utfyller og gir merverdi til et fysisk besøk på museet.

Mange museer og gallerier bruker mye ressurser på arbeidet med sosiale medier, og det er stadig vanligere å ansette egne kommunikasjonsansvarlige eller nettkommunikatører som spesialiserer seg på dette. Likevel kan det være vanskelig å måle effekten av arbeidet med sosiale medier. Selv om aktivitet på f.eks Facebook kan generere mange “følgere” eller “likes”, er det ikke sikkert at denne populæriteten på nett vises igjen i form av økende besøkstall på museet eller galleriet.

I en artikkel av Hege Børrud Huseby på museumsnett.no (http://www.museumsnytt.no/nyheter/diffuse-malsettinger-for-bruk-av-sosiale-medier) stiller hun spørsmål til dette temaet, og etterlyser en debatt om hva som egentlig skal være meningen med museers aktivitet på nett. Siden det ikke finnes noen direkte link mellom museers og galleriers suksess på nett, og deres suksess målt i økonomisk gevinst, er dette etter min mening en interessant problemstilling som bør kunne utforskes videre.

Jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar på dette, men for Kultur og Ledelse-studenter kan man relatere temaet til Ruth Rentschlers artikkel «Museum marketing: understanding different types of audiences». Der diskuterer hun viktigheten av å segmentere publikum, og å drive målrettet markedsføring mot de ulike publikumsgruppene. Museers og galleriers bruk av sosiale medier handler i stor grad om relasjonsmarkedsføring, og for å lykkes med dette er det viktig at museene vet hvem brukerne er. Det er ikke sikkert at de samme markedsføringsmetodene fungerer like bra på Facebookpublikummet som de gjør i andre kanaler.

Linker til andre artikler om temaet:
http://www.kjokkenfesten.no/2010/10/12/museer-i-sosiale-medier-%E2%80%93-kan-det-skape-verdi/

http://ballrommet.wordpress.com/2012/09/27/tunge-sporsmal-tunge-svar/

http://www.museumsnytt.no/nyheter/populaert-nettverk-for-nettkommunikatorer

http://themuseumofthefuture.com/

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s