Kunstbydelen

Foto Maren
Her kom inspirasjonen til dette blogginnlegget. Eget punkt for galleri og museum!
Foto Maren Tostrup
IMG_0599
Ved en nærmere titt
Foto Maren Tostrup

Tjuvholmen blir kalt Oslos kunstbydel, og dette er ikke uten grunn. Her holder det til mange kjente og mindre kjente gallerier, norske og internasjonale kunstnere. For eksempel Galleri Brandstrup, Pushwagners galleri og Astrup Fearnley.

Det nye Astrup Fearnley museet vil trolig være det store trekkplasteret for å dra publikum og turister til Tjuvholmen. Dette kan være med på å øke antall besøkende også til de andre museene og galleriene i området, og dette vil jo være en vinn-vinn situasjon.

 

 

Å prøve og  plassere alle galleriene og museene på Tjuvholmen i et og samme kretsløp kan være vanskelig, det vil heller være bedre å se hva museene og galleriene utgjør som en helhet. Dag Solhjell deler kunstfeltet inn i tre kretsløp avhengig av hvilke verdier som ligger til grunn for kunsten. Det eksklusive kretsløpet kunst for kunstens skyld og på kunstnerens premisser, som Puswagners galleri. Det kommersielle kretsløpet har økonomiske og kommersielle mål for kunsten. Det inklusive kretsløpet ”alle skal med” og ”kunsten er for alle”, Astrup Fearnley museet med utstillingen ”To Be With Art Is All We Ask” vil være et eksempel på dette kretsløpet.

Tjuvholmen er et urbant område med flott arkitektur og svært god beliggenhet. Med Tjuvholmen som Oslos kunstbydel da skulle det vel bare mangle at Petter Stordalens nye flotte kunsthotell ble bygget akkurat her? Fra Tjuvholmen er det kort gangavstand til andre store kulturhøydepunkter i sentrum som Operaen og Nationaltheatret. Dette kan være med på å tiltrekke seg publikum som kanskje ikke er mest interessert i museum og galleri som de kan være for andre kulturtilbud i Oslo, altså igjen en vinn-vinn situasjon.

Det er ingen hemmelighet at de som besøker museer og gallerier stort sett kommer fra gode hjem og har høyere utdanning, dette er ikke til å unngå og legge merke til om man går rundt på Tjuvholmen. Institusjonene, politikerne og mange i bransjen har et ønske om at kunst og kultur skal nå ut til hele befolkningen, men er det det signalet de sender da alt av kunst og kultur bygges i et av Oslos ”finere” områder? Når denne plasseringen ut til alle, eller kun de virkelig interesserte? Det er ikke vanskelig å legge merke til etter en tur på Astrup Fearnley museet at besøkende sjeldent har andre etniske bakgrunner og det samme er tendensen generelt på Tjuvholmen. Dette er som kjent høykulturens største utfordring, da mange av institusjonene opplever krav fra staten om nettopp dette, å nå ut til bredden av befolkningen med sin kunst.

Ikke mindre aktuelt blir det med debatten om hvor det nye Munch-museet skal bygges. Skal man satse på Tøyen, for byutviklingens skyld eller i midt blant resten av kultureliten? Hvor vil Munchs kunstverk best bli ivaretatt?

Reklamer

2 thoughts on “Kunstbydelen

  1. Hei MarenHT

    Jeg synes du har gjort en god refleksjon rundt den nye kunstbydelen på Tjuvholmen. Du er flink til å gi eksempler på både kommersielle og det inklusive kretsløpet, henholdsvis som Pushwagner og Astrup Fearnley. Du har også klart å trekke inn begrepene «alle skal med» og «kunst for alle», som er en god teoretisk forklaring på det inklusive kretsløpet. Det er kjempefint at du trekker inn Petter Stordalens nye hotell og turisme tilknyttet den «nye» bydelen. Dette har vi snakket lite om i forelesningene og er med på å vise at du kan trekke paralleller til også andre ting som skjer på Tjuvholmen. Etter mitt syn, skriver du meget godt og det er lett å følge deg gjennom hele blogginnlegget. Du bruker uttrykk som » vil trolig være» og åpner for spørsmål istedenfor å skrive bastante meninger. Et kjempepluss at du har tatt egne bilder med bildetekst.

    En forbedring til neste gang kan være at du kan gå dypere inn i noen av temaene du tar opp. Du skriver f.eks om det inklusive kretsløpet og gjør deg en liten refleksjon på at du har sett få publikummere med etnisk bakgrunn på Astrup Fearnley. Hadde det vært en ide og skrevet mer om dette? Interessant at du har lagt merke til det.

    Jeg utfordrer deg også til å ha en mer personlig vri på neste innlegg, samt at du kan legge til en link. Men alt i alt: en veldig interessant lesning og meget godt skrevet!

  2. God bruk av pensum, fint med eksempler på de forskjellige kretsløpene i tillegg til forklaring. Dette gjør det lettere å forstå, også for andre. Slik det virker for meg, og som det også kommer frem gjennom noen av dine punkter, fremstår kanskje hele Tjuvholmen som hørende hjemme under det eksklusive kretsløpet. Dette til tross for at enkelte gallerier passer best under andre kretsløp. I innlegget ville jeg kanskje poengtert nettopp dette, hvordan Tjuvholmen egentlig fremstår til tross for at det faktisk finnes innslag fra flere kretsløp. Det kan være lett å tenke at man ikke passer inn der, eller er fin nok til å gå dit når området fremstår på denne måten. Du nevner at det er høykulturens største utfordring å nå ut til bredden, jeg ville kanskje gått enda dypere inn på hva man kunne gjort for å nådd dette målet på Tjuvholmen. Jeg synes du avslutter godt med et fint poeng, som oppfordrer til videre diskusjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s