Et barns(lig) syn på kunst

Redaktøren av KUNST magasinet, Mette D. Torstensen, skrev i et lederinnlegg; «Hvor er de unge?» Da hun var på åpningen av Astrup Fearnley museet var hennes datter på 4 år det enste barnet til stede. Hun lurte på hvor de under 15 var og utfordret gallerier og museer til å inkludere de unge, også på åpninger.

Det er særlig i det eksklusive kretsløpet, de som fremmer en elite av kunstnere og kunstkjennere, at barna er uteblivende. Kunsten og opplevelsen av den er her forbeholdt kjendiser, kulturtopper, gallerister og spesielt inviterte, de «innvidde». Om det skulle vært åpent for de unge ville det hele blitt redusert til noe allment, som det inklusive kretsløpet. Eller om det skulle fris til det kjøpesterke segmentet «tweens» ville det virkelig gått galt og havnet i den kommersielle båsen!

Foto med tillatelse: Stephen Butkus, Natt&Dag
Foto med tillatelse: Stephen Butkus, Natt&Dag

Dag Solhjell mener at barns besøk ved utstillinger lærer de å dekode signalene som gjør at noe kan betraktes som kunst. Det eksklusive kretsløpet kan på den måten sikre seg en ny generasjon ved å tidlig trene opp barn og unge til å avsløre god kunst. Samtidig ville de lært hvordan man opptrer med kunstrelevant adferd, noe som er svært relevant blant de eksklusive der etikette står sentralt.

Mette opplevde at hennes datters begeistring fikk henne til å se kunsten på en helt ny måte. Barns perspektiv er annerledes enn voksnes. Ikke bare deres fysiske perspektiv da de er mindre av størrelse, men også deres referanserammer er annerledes. Banale spørsmål kan være med å tolke kunsten på en annen måte, det enkle kan på ett vis være dypere enn det innviklede. Unges spontane kommentarer og syn på kunsten faller under holdningen om at «kunstverket skal tale for seg» til publikum, en karismatisk formidlingsideologi som er rådende i den etablerte avantgardeposisjonen. Så kanskje skulle den inviterte fiffen satt fra seg champagneglassene og latt seg guide av de unge og uinviterte, og dermed opplevd kunsten på en ny måte?

Reklamer

One thought on “Et barns(lig) syn på kunst

  1. Det første Bowie, som er to og et halvt år gammel sa, da han hadde vaert gjennom utstillingen på Astrup Fearnley første gang: TISS! Begeistret som han var, satte han ord paa det sin 65 år eldre mormor tenkte. Jeg enig, la de unge komme! Men for Guds skyld, la bestemødrene bli hjemme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s