Da jeg bannet i kirka

Som kulturstudent og hovedsakelig interessert i musikk, bestemte jeg meg her om dagen for å utforske kunstens verden. I dette ærend tok jeg turen til ukjent territorium; Tjuvholmen på Aker Brygge. Astrup Fearnley Museet lyste mot meg i all sin prakt. Nå skulle jeg som børs endelig tre inn i katedral!

På vei inn hovedinngangen fantaserte jeg om alle de fantastiske maleriene som jeg var sikker på var omhyggelig plassert på store hvite vegger. Jeg så for meg penselstrøkene, og motivene malt ut ifra kunstnerens innerste følelsesliv; L’art pour l’art!

Det startet lovende. Et bilde, signert Bjarne Melgaard, var det første jeg fikk øye på. Jeg ble stående å betrakte det. Prøvde å forestille meg hva han tenkte da han lagde det. Videre bortover veggen hang det bilder laget av tyggegummi, godt tygget på forhånd vel å merke! Helt i enden av veggen stod det et kunstverk som bar navnet ‘’Larve på stige’’ og det var nettopp det det var; et badedyr i form av en larve, møysommelig festet til en stige. ‘’Jøss, kanskje det er dette kunstnere vil kalle avantgarde?’’, tenkte jeg, mens jeg spent vandret inn i nabobygget som inneholdt den resterende delen av utstillingen. Plutselig befant jeg meg inne i et slags nymotens slakterhus i regi av Damien Hirst (http://afmuseet.no/samlingen/kunstnere/h/damien-hirst). Langs veggene hang det sauer på rad og rekke, alle flådd og innvollene nøye fjernet. Akkurat da kom jeg på at jeg hadde glemt å tine kjøttet jeg skulle ha til middag. Dette skulle vise seg å ikke ha noen betydning, da lysten på kjøtt forsvant helt idet jeg beveget meg videre inn i rommet. Her stod det en ekte ku, og en kalv, like ekte den og, delt i to og plassert i en slags balsameringsvæske. På denne måten kunne man gå gjennom dyrene og få et innblikk i deres indre organer. Spennende og vulgært, men kanskje mer passende på Zoologisk museum på Tøyen? Kanskje dette var noe jeg ikke hadde forståelse for fordi jeg ikke er en del av kunsteliten? Min tankegang har alltid, kanskje noe ignorant, vært at kunst er kunst fordi det er noe ikke alle kan. Det er udiskutabelt vanskelig å slakte sau og dele opp en ku i to like store deler, men dette er evner enhver slakter innehaver. Er slaktere kunstnere?

Noe skuffet gikk jeg tilbake til hovedbygget og kom over et maleri av Odd Nerdrum.  Endelig et verk et utrent øye kunne forbinde med kunst! Jeg hadde aldri klart å male som han, tenkte jeg mens jeg beundret maleriet nøye. For en kunstner! Det er nå en gang slik, i følge idealtypen for det eksklusive kretsløpet, at ingen kan gi høyere anerkjennelse enn den man selv innehar. Jeg delte likevel velvillig ut det lille av anerkjennelse jeg måtte ha før jeg tok fatt på hjemturen.

Litt fascinert og noe forvirret gikk jeg ut museumsdørene i visshet om at Astrup Fearnley Museet og jeg muligens ikke vil oppleve den store kjærligheten sammen.

Skulpturer utenfor Astrup Fearnley Museet .Bilde tatt av Iselin.
Skulpturer utenfor Astrup Fearnley Museet . Photo av Iselin Sørvoll.

 

Reklamer

One thought on “Da jeg bannet i kirka

  1. Hei!
    Du har skrevet et veldig spennende blogginnlegg med fine skildringer av din første opplevelse på Astrup Fearnley Museet. Jeg liker spesielt godt hvordan du beskriver de forskjellige kunstverkene og gir leseren et morsomt bilde av hvordan du oppfatter de ulike samtidskunstnerne. Måten du har vinklet innlegget fikk meg til å lære om Damien Hirst og Bjarne Melgaard fra et litt annet perspektiv enn via «den ekslusive kunnskapen» som ofte formidles ved omvisninger på museer. Jeg likte spesielt godt hvor «poetisk» du var i språket ditt, samtidig som du fikk flettet inn typiske «kunstneruttrykk» som «L’art pour l’art!» og «nå skulle jeg som børs endelig tre inn i katedral!».
    Jeg synes din personlige beskrivelse av opplevelsen ved Astrup Fearnley Museet var en fin introduksjon på flere problemstillinger jeg ville utfordet deg til å gå dypere inn i. Blant annet fikk innlegget ditt meg til å lure på hva slags konsekvenser Astrup Fearnley Museet vil få ved at en kulturinteressert som deg uten spesiell faglig kunnskap om feltet, ikke helt forstår kunstinnholdet på museet? Hvordan ville du foreslått at Astrup Fearnley Museet kunne fått deg til å føle deg mer velkommen? Selv tenker jeg at konklusjonen din er interessant, og også noe du kunne spunnet videre på. Kanskje er det ikke meningen at du skal føle «den store kjærligheten» ved et moderne museum? Er ikke kunsten ofte mer til for å provosere enn å behage og også skape mange forskjellige tanker og følelser hos publikum? Takk for et fint innlegg, jeg fikk mange spennende tanker rundt temaet ved å lese det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s